Forrige uke ble det klart at de to bedriftene Nilsen & Haukland og Bogstrand får nye eiere. Under forutsetning av Konkurransetilsynets velsignelse, er det Bjørn Bygg i Tromsø og svenske Peab som står som eiere fra 1. januar 2015.

De to lokale bedriftene føyer seg dermed inn i en rekke av flere tradisjonsrike, harstadbaserte virksomheter som har valgt å flagge ut. På slutten av fjoråret ble Toyota Harstad solgt til Toyota Nordvik i Bodø, og i mai i år ble eierskapet i Johnsen Bil overtatt av Sulland Bil. Familiebedriften som ble etablert i 1948, styres nå av Sulland-gruppen som har sitt hovedkontor på Hamar.

Utflagging representerer ikke nødvendigvis en trussel mot det lokale næringsliv. Så lenge kapital blir pløyd tilbake til lokalsamfunnet, er salg ikke et problem. Det kan sågar være en styrke. Når bedrifter utenbys fra lukter på virksomheter i vår region, er det ikke bare på grunn av stordriftsfordeler. Det er også fordi de ser potensial og muligheter til å utvikle bedre produkter og bedre tjenester, og dermed styrke sin posisjon.

Det er likevel all grunn til å lytte til bekymringsmeldingen som konserndirektør Lasse Hagerupsen i Sparebank1 Nord-Norge bringer til torgs. I lørdagens Harstad Tidende uttalte han at han blir bekymret når solide bedrifter blir solgt til eiere utenfor regionen. Dette ut fra en frykt for at pengene forsvinner ut av landsdelen. Frykten er reell.

Mye tyder på at vi vil få flere utflagginger i tiden som kommer, og dette vil i stor grad skje på grunn av press i markedet. Et press som gjør at livsgrunnlaget til lokalt eide virksomheter svekkes. Salget av Toyota Harstad er ett eksempel. - I et større kollegium vil våre ansatte kunne få tilgang til større ressurser og ekspertise enn om vi skulle stå alene. Når marginene i tillegg blir mindre i bransjen, er det bare fordeler med større enheter, sa daværende eiere, Thor og Astrid Mathiassen.

Skal vi ha sterkt lokalt eierskap, stiller det krav til alle aktører i lokalsamfunnet. Når vi kjøper bruktbil sørpå, og når vi handler på nett, betyr det i praksis at vi vraker det lokale næringsliv. Tar vi ikke i bruk lokale tilbydere, risikerer vi å utarme både bedrifter og arbeidsplasser i lokalsamfunnet - med opphør eller utflagging som naturlige konsekvenser.