Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), er økningen langt større enn hos de tre øvrige sykehusene underlagt Helse Nord. Dette kommer fram i et sakspapir som skal behandles av Helse Nord-styret onsdag.
I den nasjonale statistikken utgjør dødsfall én prosent, og «betydelig skade» 19 prosent, av varslene om alvorlige hendelser som er rapportert i 2017.
– Ikke en kvalitetsbrist
I 2011 ble det registrert kun 2 varsler ved UNN, mot hele 51 varsler i 2017. Antall varsler ved UNN i årene i mellomtida er 5 (2012), 7 (2013), 12 (2014), 21 (2015) og 22 (2016).
– Hva er årsaken til den dramatiske økningen i antall varsler om alvorlige hendelser ved UNN?
– Det har vært en stor økning av antall varsler ved alle sykehus i Norge, fra totalt 140 varsler i 2011 til 638 varsler i 2017. Vi tror økningen skyldes at forståelsen av hva som er varslingspliktig har endret seg – ikke at det har oppstått en kvalitetsbrist ved norske sykehus, sier Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef ved UNN.
Dårlig definert lovverk
– Har rutinene rundt varsling vært svært mangelfulle tidligere?
– Det vil alltid være noe risiko ved avansert pasientbehandling. Hva som skal regnes som betydelig skade eller utenfor påregnelig risiko, og dermed er varslingspliktig, er ikke godt definert i lovverket. I tillegg har både UNN og andre sykehus jobbet mye for å øke bevisstheten rundt varsling av uønskede hendelser, sier Lindekleiv.
Over samme periode har antall varsler ved Nordlandssykehuset økt fra 4 (2011) til 15 (2017). Ved Finnmarkssykehuset er tilsvarende tall 0 og 7, mens varsler ved Helgelandssykehuset økte fra 2 i 2011 til 11 i 2017.
Lavere terskel for å varsle
– Hvorfor er økningen så mye større ved UNN fra 2016 til 2017, enn ved de andre sykehusene underlagt Helse Nord?
– Vi opplever at terskelen for å sende varsler fra UNN ble vesentlig lavere i 2017 som en følge av medieoppmerksomhet rundt sykehuset, samt at ledelsen ved UNN har hatt et sterkt fokus på at det skal være lav terskel for å varsle til Helsetilsynet. Kanskje sender UNN nå for mange varsler, men ledelsen har ønsket å heller varsle én gang for mye enn én gang for lite, sier Lindekleiv.
Fagsjefen sier det kontinuerlig arbeides med å bli bedre på rutinene for oppfølgningen av alvorlige hendelser ved UNN.
– Alle varsler skal undersøkes internt for å finne underliggende årsaker og hvordan vi kan redusere risikoen for at lignende skjer med andre pasienter i fremtiden. Videre er rutinen at pasienten eller pårørende skal følges opp innen to uker etter hendelsen og at involvert helsepersonell skal få støtte av sin nærmeste leder.
Endrer lovverket
Kirsti Baardsen, som er leder av brukerutvalget ved Universitetssykehuset Nord-Norge, kjenner ikke til statistikken om varsler av alvorlige hendelser ved sykehuset.
– Jeg ser allikevel ingen dramatikk i disse tallene. Vi opplever at det er store forskjeller i hva folk mener skal melde fra om. UNN har gode systemer for å fange opp uheldige episoder, og disse overvåkes og gjennomgås av kvalitetsutvalget.
Baardsen påpeker at paragraf 3 i spesialisthelsetjenesteloven – som omhandler varsler av alvorlige hendelser – skal oppheves og skrives om.
– I denne sammenhengen har vi i brukerutvalget levert en høringsuttalelse, sier hun.