Hun starter med å skryte av Harstad og folkene som bor her.
– Dette er en by som jeg er glad i, og ikke minst her bor det mange folk jeg er glad i, sier hun.
Hennes engasjement startet da hun jobbet i et renovasjonsselskap og fant ut hvor mye god mat som ble kastet.
– Vi kaster årlig 454 tonn med spiselig mat. Husholdningene kaster halvparten. Vi må få respekt for maten, lære dem å sette pris på maten og ikke minst lære folk om økonomi. I dag har jeg 100.000 følgere. Jeg merker at folk trenger noen enkle tips for å redde maten.
Hun er utdannet lærer og journalist, og når hun får det til, mener hun at alle kan få dette til.
– Når jeg klarer å kaste mindre mat, kan alle andre også. Mitt engasjement har gjort at mange andre land har kommet etter. I EU skal de få til en ordning der man skriver ikke best før, men ikke dårlig etter heller. Vi kan faktisk gå foran i Norge når det gjelder matsvinn. Det er mye kulere å være en matredder.
De minste har en supermannskappe på ryggen når de skal redde maten.
– Man kan faktisk tjene penger hvis man klarer å redde maten. For meg har bærekraft som vekstfaktor vært viktig. Jeg har jobbet med kjøpesenter og hoteller for å få dem til å kaste mindre.
Hun reiser hele landet rundt for å lære bedrifter og folk at de ikke skal kaste fullt spiselig mat.
– Middagsrester, frukt, grønt og bakevarer er det som kastes mest. En familie på fire kaster årlig brød for millioner. Det er vanvittige mengder med mat vi kaster. Hadde verdens folk klart å spise opp maten, ville global oppvarming bremset opp. Matsvinn er noe vi kan gjøre for å redusere utslippene. Ti prosent av folkene i Norge lever under fattigdomsgrensen. Ekstremt mange gruer seg til jula. Prisene har økt med 24 prosent siden 2022. Eneste positive med dyr mat er at matsvinnet går ned.
Hun er veldig spent på om matsvinnet vil fortsette å gå ned i disse dyrtidene.
– Planlegg middag for hele uken, sjekk temperaturen i kjøleskapet og finn ut hva du har i kjøleskapet før du handler. Jeg har fått forståelsen av at det står dårlig til med heimkunnskapen for veldig mange. Det er viktig at folk bruker sansene, og ikke er så opptatt av dato. Du kjenner med engang om melk eller egg har stått for lenge. Men varer som er merket med siste forbruksdag, bør man være litt forsiktig med. Vi må ikke bli dårlig av ødelagt mat, sier hun.
Hun mener matpakken kan være av rester fra middagen dagen før.
– Kjekk nedpriset mat i butikken. Nå går alle og sjekker kurven med nedsatte priser. Det er ikke lenge siden det var flaut. Vi kaster 140.000 bananer hver eneste dag. Derfor, ikke bare ta en klase, plukk med deg single bananer. Brune bananer er best til å bake med. La det gå sport i å redde maten, sier hun foran 210 tilhørere.