VG publiserte 8. mars en lukket sak om at rundkjøringen på Sama har fått kallenavnet «Colosseum,» etter at prislappen bikket 100 millioner kroner. Noen dager senere, 12. mars, kjørte VG samme sak åpen. Vi gjengir hovedelementene fra VGs sak her:
Samarundkjøringen i Harstad var opprinnelig planlagt å koste ca. 40 millioner kroner. Nå ser den altså ut til å bli rundt 60 millioner dyrere, fordi fotgjengerkrysninger er lagt under rundkjøringen, da dette er sikrere.
På folkemunne kalles den nå bare for Colosseum, skriver VG.
Rundkjøringen var opprinnelig planlagt å koste ca. 40 millioner kroner. Prisdifferansen forklares blant annet med at fotgjengerkrysninger er lagt under rundkjøringen, da dette er sikrere.
Ringte Riksrevisjonen og tipset om Harstadpakken
Massiv kritikk
- «Colosseum» er bare en liten del av veiprosjektet som har fått massiv oppmerksomhet i Harstad den siste tiden. I 2014 vedtok Stortinget at trafikkprosjektet skulle koste 1,55 milliarder (2014-kroner, red.anm.). Det viste seg å være en milliard for lite.
Nå har kommunen lagt seg på «godt nok»-utbygging og har kuttet 100 millioner. For å dekke opp de 930 millionene som mangler, økes blant annet bomprisene med 33 prosent, og bompengeperioden utvides fra 15 til 20 år.
I tillegg spytter staten inn 80 millioner og kommunen og fylkeskommunen 40 millioner kroner hver. Men brorparten av ekstraregningen, 770 millioner, må dekkes av bilistene, skriver VG.
– Flertallet i kommunestyret mener at når vi først er i gang, er det for sent å stoppe. Nå må vi bare bli ferdig, sier ordfører Marianne Bremnes til VG.
– Det er mange enkeltmomenter som har gjort at det har blitt mye dyrere. Vi fikk blant annet en rundkjøring som ikke lå i den opprinnelige pakken, sier hun.
Ellers har reviderte reguleringsplaner, nye krav til universell utforming og økte kostnader til kjøp av grunn- og trafikkavvikling bidratt til kjempesprekken.
Feiret Harstadpakke-vedtak med en klem
Ikke styring?
På spørsmål om "dere ikke har hatt styring," svarer Bremnes:
– Jo, vi har hatt styring underveis, men mener at vi kunne hatt mer konkrete tall fra begynnelsen av enn det vi hadde.
Torbjørn Naimak, regionveisjef i Statens vegvesen, som også sitter i styringsgruppen, sier til avisen:
– Når man har mange anlegg hvor ikke alt er planlagt og nøyaktig kostnadsberegnet, blir det ofte endringer, og det skjedde i dette tilfellet. En del av kostnadene ble også vurdert for lavt.
De ansvarlige for denne gedigne sprekken bør gå i seg selv
Hvem har skylden?
På spørsmål om hvem som har skylden, svarer Naimak:
– Den er fordelt og sammensatt.
Han sier at Statens vegvesen har ansvaret for overskridelsene på riks- og fylkesveiene.
– Men også kollektivsatsingen er blitt dyrere, og det har fylkeskommunen hånd om. Og så er det en masse kommunale prosjekter.
Stein Johansen, prosjektsjef i Statens vegvesen Region nord, sier det har vært økninger på det meste i større eller mindre grad.
– Årsaken er at da pakken ble vedtatt, var veldig lite prosjektert og planlagt. Det var mer snakk om veldig grove anslag, sier han.