Allerede i 1979 startet Jørgensen som leiesjåfør ved Harstad Taxi. Eget drosjeløyve fikk han i 1987, etter å ha ventet i mange år.

– Det var helt andre tider på 80 og 90- tallet. Jeg har ført nøyaktig oversikt hvert år over antall turer jeg har kjørt. Siden slutten av 80- tallet er antall turer redusert med om lag 50 prosent, sammenlignet med det siste året jeg kjørte. Størst har nedgangen vært de siste 10 årene.

– Mistet lysten på å kjøre

– For mitt vedkommende betydde det at lønnsomheten ved å eie sin egen drosje etter hvert forsvant, og det siste året jeg kjørte gikk jeg med underskudd.

– Dette i kombinasjon med ubekvem arbeidstid, lange dager og et stort ansvar, bidro til at jeg til slutt mistet lysten og overskuddet til å fortsette som egen drosjeeier, forteller Jørgensen.

– Større initiativ fra politiet

Han er ikke i tvil om at den utstrakte pirattaxikjøringen er med på å ødelegge livsgrunnlaget for flere av drosjeeierne.

– Pirattaxiene tar av potten til de som driver seriøst. De tjener gode penger svart, de betaler ikke skatt og passasjerene har ingen form for forsikring dersom noe skulle gå galt.

– Vi har mer enn en gang etterlyst et større initiativ fra politiets side for å få bukt med dette stadig voksende problemet, uten at noe har skjedd. Andre steder i landet kjenner jeg til at politiet har aksjonert sammen med skattemyndigheten, med resultat at biler har blitt beslaglagt og store bøter blitt utstedt.

– For næringas del håper jeg at lignende aksjoner kan iverksettes også her i byen, oppfordrer Jørgensen.

– For høy sentralavgift

Han peker også på en kraftig økning av kostnadene til drosjesentralen som en av årsakene til at lønnsomheten er blitt drastisk redusert.

– I dag betaler hver drosjeeier mellom 20-25.000 tusen kroner per måned i sentralavgift. Tidligere lå dette beløpet på rundt 10.000 kroner per måned. Jeg ønsker ikke å kritisere min gamle arbeidsplass gjennom nesten 40 år, men det sier seg selv at denne avgiften legger begrensninger på lysten til å både eie og å søke på de løyvene som i dag står ledige.

– Følte meg overvåket

– I de senere årene har også miljøet ved sentralen blitt dårligere, med mye skjult mobbing både blant eiere og leiesjåfører. Personlig følte jeg at vi ble overvåket av hverandre og uglesett for den minste ting.

– Dette bidro til at det ikke lenger var like givende å kjøre. Men jeg innrømmer gjerne at jeg savner den daglige kontakten med passasjerene, selv om jeg nok ganske sikkert har kjørt min siste taxitur, sier Jørgensen.

– Sentralavgiften er langt lavere enn påstått

Daglig leder Finn Håker ved Harstad Taxi, mener Alf Einar Jørgensen tar feil når han hevder at sentralavgiften er på over 20.000 kroner per måned.

– Vi har en fast sentralavgift per måned på 12.000 kroner. At enkelte drosjeeiere og sjåfører plusser på en månedlig taksameteravgift på cirka 4000 kroner pluss en kreditthåndteringsavgift på noenlunde samme månedlige beløp, blir feil.

–Taksameteravgiften er kun midlertidig inntil nytt taksametersystem er på plass, mens kreditthåndteringsgebyret er noe alle drosjesentraler benytter seg av.

–Dette gebyret går med til å håndtere de mange kredittkortbetalinger som foretas pluss å til enhver tid ha oversikt over all offentlig kjøring som også skjer på kreditt. Vi har i tillegg et eget gebyr for flytaxikjøringen, som også enkelte velger å kalle sentralavgift, men som ikke er det, sier Håker.

– Kjenner meg ikke igjen

Han stiller seg også uforstående til Jørgensens påstand om dårligere miljø ved sentralen.

– Dette er en påstand jeg ikke kjenner meg igjen i, og heller ikke noe jeg har hørt andre sjåfører klage på. Det sosiale miljøet har blitt mindre i og med at vi ikke lenger har et eget sjåførrom.

– Det betyr at mye mer av dialogen nå går gjennom bilene. At dette har skapt et dårligere miljø, skjønner jeg lite av, sier Håker.

Trussel for lønnsomheten

Han forstår mer Jørgensens utsagn om dårligere lønnsomhet i bransjen de senere årene.

– Dette stemmer. Pirattaxikjøringen utgjør en trussel for lønnsomheten, spesielt i helgene. Vi hadde kontakt med politiet både i 2015 og 2016 om dette, men lite konkret har skjedd. Jeg håper vi kan gå en ny runde med dem snarest for å komme dette til livs.

Nytter ikke å sitte hjemme

– Men også uforutsigbarheten rundt den offentlige kjøringen sprer usikkerhet blant eierne.

– Dette bidrar til at marginene har blitt mindre, og hver drosjeeier må kjøre mer selv for å redusere på utgiftene.

– Det nytter ikke å sitte hjemme og tro at pengene renner inn av seg selv, slik tilfellet kanskje var for noen tiår siden, sier Håker, som selv er drosjeeier i tillegg til halv stilling som daglig leder ved Harstad Taxi.

uenig: Finn Håker er uenig med tidligere kollega om kostnadene for sentralavgiften ved Harstad Taxi. Foto: Andreas Isachsen Foto: andreas Isachsen