Vintersolverv, inntreffer alltid den 21. eller 22. desember. I år skjer det den 21. desember klokken 18.11.
Bokstavelig talt er vintersolverv årets mørkeste dag på den nordlige halvkule, da den er 13 timer kortere enn sommersolverv. Men samtidig er det også dagen som markerer at sola "snur", som det heter på folkemunne.
- Det som egentlig skjer er at jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer på er den med korteste døgnlengde og sola har sin laveste høyde over horisonten, sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter og forfatter av faktaboka "Sola - vår livgivende stjerne".
På grunn av jordas avlange bane rundt sola oppstår det i disse dager et paradoks. I skrivende stund er vi nemlig langt nærmere sola enn det vi er om sommeren.
- Grunnen til at det likevel er varmere om sommeren er selvfølgelig at jordaksen peker mot sola om sommeren slik at vi får mer sol på den nordlige halvkule, forklarer Brekke.
Ifølge fagforfatteren Brekke er det langt mer ved sola enn det rent åpenbare:
- For oss mennesker, sett med det blotte øyet, fremstår Sola som en statisk og rolig gul skive på himmelen. Men Sola er en urolig og varierende stjerne og bidrar med mye mer enn bare lys og varme. Den er kilden til det vakre Nordlyset og kan påvirke vårt teknologibaserte samfunn, sier han.
Denne dagen skulle man etter gammel tro ikke arbeide med noe som ble dreid rundt – og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det, ifølge Wikipedia.
Tar du bilder nå i mørketiden? Fram til 15. januar 2014 har Harstad Tidende en fotokonkurranse gående om mørketiden.