– Det går ikke an å holde en sykehustale uten å si noe om de utfordringene som Helse Nord nå står, i og som har preget mye av helsedebatten i det siste, sier Ingvild Kjerkol i den årlige sykehustalen.

Det pågår et enorm arbeid i Helse Nord. Sykehusene står i en bemanningskrise og har store underskudd.

Derfor ga helseministeren dem oppdraget å lage en plan for fremtidens Helse Nord. Det ble foreslått kutt i akutt-tilbudet ved sykehusene i Lofoten og Narvik.

Men tirsdag sier Kjerkol følgende:

– Vi varsler i dag betydelige endringer i finansieringsmodellen – og vil be Helse Nord gjøre ytterligere beregninger knyttet til tilbudene i Narvik og Lofoten, for å kunne komme tilbake til dette allerede i revidert nasjonalbudsjett.

– Det vil si at akuttilbudet i Narvik og Lofoten ikke svekkes, understreker Kjerkol.

HELSETOPPER I NORD: Styreleder Renate Larsen, direktør Marit Lind og nestleder Rune Gjertin Rafaelsen på plass i Bergen. Foto: Silje Katrine Robinson

Fortsatt behov for endring

Mer penger løser ikke utfordringene i Nord-Norge.

– Det vil fortsatt være behov for å gjøre endringer, slik at man fremover kan ivareta både kvalitet og nærhet til helsetjenester, sier Kjerkol.

Regjeringen vil også opprette dagens fødetilbud i planperioden. Gitt forsvarlig drift.

Endrer finansieringen

Ventetider og fristbrudd har økt de siste årene. Flere trenger helsehjelp og sykehusene blir stadig mer presset.

– Utfordringene vi står overfor må løses ved hjelp av en rekke ulike virkemidler. Og det haster med å iverksette dem. Nye tider krever nye løsninger, sier helseministeren.

Snart kommer det en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan. Her skal det komme tiltak for å ruste helsetjenesten for fremtiden.

Blant annet vil regjeringen gjøre om på hvordan sykehusene finansieres.

Foto: Silje Katrine Robinson/VG

Hovedbudskapet fra helseministeren under sykehustalen var at psykisk helse skal styrkes, og at det tas store grep i sykehusøknomi.

Dette er hovedtrekkene fra talen:

  • Sykehusene skal prioritere flere døgnplasser til psykisk syke.

  • Slutt på årlig effektiviseringskutt og økt rammefinansiering. Dette gir sykehusene romsligere økomoni.

  • Tilbake til en mer gunstig rentemodell og lavere krav til egenkapital.