Bergsodden sykehjem er i gang med prosessen om å bli et livsgledesykehjem. Pasientene skal få muligheten til å gjøre aktiviteter som de interesserer seg for, og for få uker siden flyttet en katt inn på en av avdelingene på Bergsodden.

Katrine Edvardsen, livsgledekonsulent ved Bergsodden og Stangnes sykehjem, forteller at prosessen med å bli sertifisert som et livsgledesykehjem vil ta ett-to år.

– Dette innebærer at livet ikke slutter selv om man kommer til et sykehjem. Her skal pasientene fortsette med de tingene man har interesse for - kultur, musikk, sang, møte barn og dyr. Det skal skje noe. Aktivitetene skal være tilpasset de som bor her, sier Edvardsen.

Lyser opp

Inne på en av avdelingene sitter Birgit Nydal og stryker lett over den oransje pelsen til kattungen Røder. I januar kom monsen til sykehjemmet til stor glede for de eldre. Pasientene fikk en felles interesse for den lille krabaten.

Trivselstiltaket hadde mye større effekt på pasientene enn først antatt. Hjelpepleier Jorid Olsen forteller at Røder har utgjort store ting på avdelingen.

– Det har vært en kjempesuksess. Pasienter som ikke har pratet så mye før har nå begynt å snakke til katten. Det er helt utrolig, sier Olsen, som beskriver katten som et rolig vesen.

Til vanlig går kattungen fra fang til fang og blir koset med av de åtte pasientene på avdelingen. Beboerne har selv fått bestemme navnet.

Tiltaket med å anskaffe en katt er også en del av prosessen med å bli et livsgledesykehjem.

– Jeg hadde ikke trodd at det ville bli en slik effekt, sier Olsen.

Trives

På en avdeling i øverste etasje har Milly Oliva Vivoll plassert seg i en stol ved vinduet i fellesstua. Med strikketøyet på fanget forteller hun gladelig om hvor godt hun har det på Bergsodden sykehjem.

– Jeg trodde aldri jeg skulle trives på et sykehjem, men det har jeg gjort fra første dag, sier Vivoll, som har bodd på Bergsodden sykehjem i ett år.

Hun er også positiv til planen om å bli et livsgledesykehjem.

– Jeg har hørt døtrene mine prate om denne prosessen, og det er fantastisk å kunne få egne aktiviteter på programmet, sier Vivoll, og legger til at hun liker å delta på andakt.

– Jeg har ikke så god sangstemme nå, men jeg synger likevel, sier hun med et smil.

Vivoll bor ikke på samme avdeling som den populære nykommeren på huset, men har likevel fått hilst på Røder.

– Han er nydelig.

86-åringen fra Skånland har jobbet som helse- og sosialsjef i kommunen i femten år. Hun synes det er bra at Bergsodden sykehjem nå skal endre matrutinene - noe som i utgangspunktet ikke er en del av livsgledeprosessen. Varmlunsj kommer på bordet i det som før var middagstid. I stedet for klokken 13, blir middagen servert klokken 15.30 hver dag. Kaker er byttet ut med frukt i hverdagene, og prosjektet er i gang for å gi ansatte større kompetanse på ernæringsfeltet.

– Det er slike rutiner vi er oppvokst med, og det gjør at vi føler oss mer hjemme.

Stor effekt

Ideen om livsgledesykehjem startet allerede i 2006 av to sykepleierstudenter i Kristiansand. Med årene har flere sykehjem i landet kastet seg på ideen.

For tiden arbeides det med å kartlegge hva hver enkelt pasient på Bergsodden og Stangnes sykehjem interesserer seg for.

– Vi setter opp en plan, og i løpet av en uke skal visse kriterier fylles ut, for eksempel det å komme seg ut en tur. Det er nok et savn for en del pasienter. Fokuset er aktiviteter i hverdagen, sier Edvardsen.

Ifølge livsgledekonsulenten er det ikke meningen at de ansatte på sykehjemmet skal stå for alle aktivitetene selv.

– Vi skal ikke bruke mer penger. Det har vi innsett at vi ikke får.

Må settes i system

I april kommer representanter fra Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) fra Trondheim for å være med på et kick-off på Bergsodden sykehjem.

– Frem til da skal vi kartlegge det som er av frivillige i Harstad. Jeg tror det er mye frivillighet i byen, men det må settes i system. Jeg vet at i andre byer er det faktisk dannet lokalforeninger, sier Edvardsen.

Hun tror det er svært viktig at eldre på sykehjem har kontakt med dyr.

– I juletiden hadde vi faktisk en ponni inne i storstua, sier hun.

I januar var hun på besøk hos et livsgledesykehjem i Trondheim. Der hadde sykefraværet blant de ansatte blitt redusert fra over 30 prosent til under to prosent.

– Jeg tror det med livsgledesykehjem kan gjøre stor forskjell, både for pasienter og ansatte.

De ni livsgledekriteriene

  • Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer.

  • Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner.

  • Virksomheten skal legge til rette for at beboeren får komme ut i frisk luft en gang per uke.

  • Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr.

  • Virksomheten skal legge til rette for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler.

  • Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen.

  • Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltidet.

  • Virksomheten skal legge til rette for god kommunikasjon med pårørende.

  • Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag.

Om LFE

Stiftelsen Livsglede for Eldre (LFE) ble opprettet i 2006 av sykepleierstudenter som ville gjøre mer mulig i eldreomsorgen.

Siden den gang har LFE utviklet seg til å bli en nasjonal folkehelseorganisasjon som jobber både med eldreomsorg, utvikling, utdanning og innovasjon innenfor tre hovedområder; frivillighet, utdanning og tjenesteutvikling.

Stiftelsen eier og driver den nasjonale sertifiseringsordningen Livsgledesykehjem, og er religiøst og politisk uavhengig.

FORNØYD: Milly Oliva Vivoll trives på Bergsodden. Foto: Frank R. Roksøy
POPULÆR: Røder er en del av de ni livsgledekriteriene til Stangnes og Bergsodden sykehjem. Her heter det at ”virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr”. Foto: Frank R. Roksøy