Da vi var små var første juledag den mest hellige av alle årets dager. Vi måtte være hjemme og fikk heller ikke ha besøk. Huset vårt, som til vanlig var fylt med venner, bråk og aktivitet, lå nå stille. Vi spiste alltid frokost hos farmor som bodde i nabohuset. Hun serverte blant annet sin berømte kakao, den med ekte sjokolade og meierismør i. De andre hadde panikk for snerket på toppen, men for meg var den gode stemning viktigst, så jeg brydde meg ikke om det.

Nå er jeg blitt så voksen at jeg har fått jul med min egen famille, og egne tradisjoner. Men følelsen av takknemlighet på første juledag er der på samme måte som den har vært i alle år. Og denne jula har jeg ekstra mye å være takknemlig for.

I mars giftet jeg med Espen, den beste mannen i verden for meg. Han støtter meg og gir meg rom for å vokse, samtidig som han gir meg trygghet og forankring i et hjem med gode hverdager. Takk, Espen, for at jeg får være din og du vil være min!

Jeg har to unger som er helt fantastiske på hver sin måte. Storesøster er myndig om noen uker, og snart voksen. Hun er nydelig, arbeidsom og omtenksom. Hun har en vilje av stål, og en hel verden av muligheter ligger for hennes føtter. Lillegutt er en følsom liten skøyer. Han er for tiden både høyt og lavt, med latter og energi. Vi ser allerede nå at også han har fått en besluttsomhet som vil både utfordre og glede oss. Takk for at jeg får være mor til disse to herlige ungene.

Familien min har alltid støttet meg og de valgene jeg har tatt. De to brødrene mine, som jeg til stadig var i tottene på da vi var barn, er nå blitt voksne menn som jeg beundrer og har stor respekt for. Foreldrene mine har gitt meg en selvtillit og tro på at om jeg vil, så kan jeg. Jeg snakker ofte med mamma, og til våren reiser vi sammen på treningsleir til Syden. Vi har havnet i samme prosjekt, så henne skal du få bli bedre kjent med i året som kommer.

Jeg er takknemlig for at vi får være en del av Espen sin familie. Hos mor og far i Holtet trives Lillegutt og besteforeldrene syns det er stas å ha han på besøk. Søndagsmiddagene der er for oss blitt en oase i en hektisk hverdag.

Jeg er også takknemlig for mine gode venner, flere av dere gir meg en håndstrekning når det røyner på. Men også latter og glede. Måtte det bli enda mer av det i året som kommer.

Takknemlig og heldig

Til slutt, på denne dagen med de store følelsene, er jeg takknemlig for at jeg får skrive denne bloggen, og at du faktisk tar deg tid til å lese den. Jeg føler meg privilegert som får jobbe med et fag som engasjerer meg, i en form som utfordrer meg. Jeg gleder meg over at ledelsen ved Høgskolen i Harstad ønsket at dette prosjektet skulle se dagens lys.

Jeg føler meg heldig som har så mye å være takknemlig for. Tusen takk!