Senhøstes i 2016 sank båten ved kai på Refsnes i Kvæfjord. Landstrømmen ble koblet ifra av uvedkommende, og pumpene som holdt båten lens stoppet. Dermed forsvant hun delvis under overflaten og ble liggende i flere år. Til lokalbefolkningens irritasjon. I vår ble hun hevet, lenset for vann og lagt til kai på Refnes. Denne uka ble hun slept fra Kvæfjord til Ervika. Der skal hun dras opp i fjæresteinene og tas fra hverandre. Metallco og Hålogaland Ressursselskap tar seg av restene.

Varodden er ut fra det HT erfarer fortsatt eid av en stiftelse. Den har forsøkt å skaffe offentlige tilskudd til avhending av vraket, men har ikke lyktes. Eggum-familien på Gamnes i Ervika har disponert skuta. Oddmund Eggum er en av dem som har tatt initiativ til å bli ferdig med prosjektet.

– For å si forsiktig skal det bli godt å avslutte dette nå. Hele situasjonen med at den sank i Kvæfjord er tragisk. Så har det dessverre gått lang tid før den ble hevet og pumpet lens, sier Eggum.

Varodden ligger nå på siden, et lite stykke ut i sjøen. HT-tipsere har allerede henvendt seg til avisen med spørsmål om forurensningsfaren.

– Det var knapt bunkers om bord da Varodden sank i 2016. Hun lå lenge under vann. Jeg dobbeltsjekket dieseltankene før vi slepte henne til Gamnes, og der var det bare vann. Faren for forurensning er lik null.

– Det vil alltid være litt smøreolje og slagg i bånn av eldgamle fiskefartøyer i tre. Litt av poenget med å dra henne helt opp i fjæra, er nettopp å forhindre at slikt havner i sjøen. Alt blir håndtert på en korrekt måte med opphogging og levering av avfall, forsikrer Eggum.

– Vi forsøkte å trekke den opp på land ved hjelp av Viking bergingsbil. Men skuta tok bunn og la seg over. Ikke uventet. Nå skal vi sørge for et bedre feste, og dra den opp i fjæra så snart bergingsbilen har tid og anledning, sa Eggum til HT torsdag ettermiddag.

HUGGING: Varodden blir hugget i deler ved Gamnes i Ervika, og delene sendt videre til Metallco og HRS. Foto: FRANK R ROKSOY
Båten sank ved den gamle fergekaia på Refsnes i 2016. Foto: Arkiv - Frank R. Roksøy