Geir Elvebakk var stolt da han på vegne av grendelaget ønsket velkommen.
Historia til forfedrene
Sammen med kona hadde han satt sammen programmet for dagen, og folk strømmet til for å få med seg den årlige begivenheten.
– Det var min avdøde bror Uno Elvebakk som tok initiativet til Snubbadagen. Han hadde vært på den første Grovfjorddagen, og han forsto nødvendigheten av å kjenne til og kunne lære av historia til forfedrene våre. Nå har vi holdt på i fem år. Vi prøver å finne nye tema for hver gang, og vår lokale kultur er alltid viktigst når vi skal sette sammen programmet. Den må vi ta vare på før den går i glemmeboka.
100-årsjubileet
Oppslutninga om Snubbadagen øker år for år.
– Det er inspirerende å se at så mange ønsker å delta. Nå bor det bare 17 personer i bygda, men på en dag som denne kommer det mange feriefolk hit. Det er folk som har vokst opp i bygda, eller som har røtter herfra.
– I år markerer vi hundreårsjubileet for landsmøtet som ble avholdt i Trondheim i 1917. Det var den sørsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg som tok initiativet til møtet som ble starten på samenes ett hundre års kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold.
– Denne viktige historiske begivenheten skal vi også ha i tankene på årets Snubbadag, sa Geir Elvebakk.
Lokalhistorisk utstilling
Utenfor Snubba grendehus kunne publikum studere fotoutstillinga «Foto og fortellinger». Den består av over 30 bilder med tekster på samisk og norsk og er Várdobáikis hovedbidrag til markeringa av det samiske 100-års jubileet.
– Her er det mye lokalhistorisk kunnskap, forteller museumsleder ved Várdobáiki, Marit Myrvoll. – For å få tak i disse bildene har vi først og fremst gått ut i sosiale medier og spurt etter bilder fra tidsrommet 1910 – 1925, og der de som hadde bilder kunne fortelle ei historie om minst en av personene på bildet.
– Ikke alle bygdene er like godt representert, men her er bilder fra ytterst i Vesterålen til Gratangen. Blant annet har vi bilder av de to samiske pionerene Anders Larsen fra Sørvikmark og Henrik Kvandal fra Ballangen.
– Alle som ønsker det, vil få denne utstillinga, men den trenger stor plass, så noen vil kanskje bare ha deler av den. Det er interessant å se at også samene på den tida syntes at det var viktig å gå til fotografen.
Fornorskning
Etter at den delen av programmet som ble avviklet utendørs var ferdig, trakk publikum inn på grendehuset for å høre førsteamanuensis Geir Grenersens foredrag om fornorskningsprosessen. Den var myndighetenes viktigste bidrag til å bli kvitt det samiske og kvenske språket, og langt på vei lyktes denne språklige raseringa.
– I likhet med et isfjell ser vi antakelig bare en liten del av skadevirkninga som dette hadde mentalt og kunnskapsmessig, fortalte Grenersen.
– Finnefondet, som ble etablert i 1850, var den økonomiske ryggraden for å bli kvitt disse to språkene. I instruksen til dette står det at kvensk og samisk språk skal bort og erstattes av norsk.
– Bare i kristendomsfaget og som hjelpespråk for å forklare vanskelige ting, var det lov å bruke kvensk og samisk. Det ble presisert at i den siste delen av skoletida skulle det utelukkende brukes norsk, fortalte Grenersen. Resultatet ble at mange kvener og samer mistet sitt morsmål.
