– Hvis du ønsker å følge drømmen din, er det mulig. Vi som bor i Norge, har vunnet i lotto. Nesten alle kan få til det de vil.

For fire år siden gjorde Christin Oldebråten (43) og Bjørn Tjomsland (48) det de ville. De dro til fjells sammen med datteren Nila (nå 10). I Oslo etterlot de seg rekkehus, jobb, venner og barnehagen. På hytta i Valdres skulle de være på tur i et år. Til stede og i ett med naturen.

Allerede da Nila ble født, snakket Bjørn og Christin om at de skulle ta et friår før hun begynte på skolen. Ettersom det var enklere å ta henne ut av barnehagen enn skolen, passet det best å gjennomføre et slikt år rett før skolestart. Da var også Nila stor nok til å være med på forskjellige aktiviteter.

Ikke skap barrierer

Mange kan kvie seg for å ta et barn vekk fra sitt vante miljø med barnehage eller skole. Selv har Christin erfart at det å bryte opp i livet, kan være en berikelse.

– Unger er fleksible som bare det. Det er vi voksne som ikke må lage masse unnskyldninger, sier Christin, som har vokst opp i Nigeria og Uganda. Hun legger derimot ikke skjul på at det var viktig å ha søsken da hennes egen familie flyttet til nye steder.

Under friåret la de stor vekt på gode relasjoner.

– Selv om storesøster Vilde (19) kom på besøk annenhver helg, var det viktig for oss at Nila fikk nye venner nær hytta. Hadde det ikke vært en fjellbarnehage i nærheten, hadde vi kanskje tatt friåret vårt et annet sted.

Da Nila kom tilbake til Ellingsrud i Oslo, lekte hun med barna i gata samme dag, rekkehuset sto som før, jobbene ventet på dem, og de hadde ikke gått i minus økonomisk. Og så var de både erfaringer og refleksjoner rikere.

Selv om både Bjørn og Christin fikk permisjon fra jobbene, var de villige til å si opp hvis de fikk avslag på søknadene. Ingenting skulle hindre dem fra å ta et friår på fjellet. For at de skulle få det til, måtte de spare penger. De kjøpte lite og solgte unna det de ikke trengte. De gjør de fortsatt. De valgte også å kjøpe hus på østkanten i stedet for på vestkanten hvor det var to millioner dyrere.

– Vi har valgt å eie lite og leve mer, sier Christin, som er en av bloggerne på turjenter.no.

Gylne øyeblikk og frihet

Det var en stor overgang å komme tilbake til rekkehuset etter et år på fjellet. Christin kunne gråte en skvett på vei til jobb, og begge de voksne syntes det var en stor overgang å ikke lenger være i bevegelse hele dagen.

– Det var ingen god følelse å være tilbake i asfaltjungelen, sier Christin.

Men alt var ikke negativt med å returnere til hovedstaden. Året på fjellet fikk Christin til å reflektere mer over livet. I etterkant er hun blitt mer opptatt av å leve i nået, leve enkelt, ikke bruke energi på ting som ikke betyr noe, ta kontroll over dagene og gi seg selv tid til å tenke.

– I fjellet samlet vi gylne øyeblikk hver dag, og det gjør vi fremdeles. Vi hadde et eventyrlig år på hytta, men vi vil at hvert år skal være eventyrlig. Nå bor vi i Østmarka og har rikelig med muligheter til å komme oss ut, sier Christin.

For Bjørn var friheten det viktigste med permisjonsåret. Det å ikke måtte stå opp til en bestemt tid for å jobbe. I stedet våknet de når de ville og bestemte dagens tur ut fra værmeldingene. Frihetsfølelsen har han tatt vare på. Da Bjørn kom tilbake på jobb, gjorde han noen endringer. I stedet for å være prosjektleder, valgte han å arbeide mer på gulvet.

– Jobbhverdagen er blitt mer fleksibel. Jeg kan jobbe mer i noen perioder og ta fri andre ganger. Jeg kan også ta med meg jobben hjem i større grad. Det er ikke lenger karrieren og det å strebe som betyr noe. Det viktigste er at jeg driver med noe jeg liker og som betyr noe for meg.

To om drømmen

Bjørn og Christin møttes i en vindsekk på Smørstabbreen i Jotunheimen. De er begge erfarne fjellfolk, og derfor var det kanskje ikke så rart at nettopp de to valgte å ta seg et friår på fjellet.

– De to som utgjør et par kan være forskjellige, men hovedinteresser, drømmer og verdier må være like. Etter hvert vil du ha lyst til å følge drømmen din, og da er fint å være to om det, sier Bjørn.

Etter at Bjørn og Christin kom tilbake, har flere av vennene deres sagt at de vil gjøre noe lignende. Det er også noe som har vært skeptiske. De har blant annet blitt spurt om hvordan Bjørn og Christin kunne et barn vekk fra sitt vante miljø til en avsidesliggende hytte.

Der Nila sitter i skogen og lager minihus av barkebiter og blader, er det lite som tyder på at hun har hatt vondt av et år vekk fra rekkehuset på Ellingsrud.

– Hun er en trygg jente som har det bra inni seg, og det er det viktigste. Det handler om å mestre i sitt eget tempo og på egne premisser, sier Christin og legger til at de aldri har tvunget Nila med på ting. Hun har fått lov til å bestemme selv.

I motsetningen til mange unge i dag er ikke Nila opptatt av materielle ting.

– Skal vi dra å handle klær snart, Nila? fleiper mamma Christin.

Nila bare rister på hodet. Selv om hun hadde det fint i Valdres, er hun ikke klar for å bo et år til på hytta helt enda. Nå besøker de hytta når det passer seg. Ellers trives Nila på skolen og har gode venner ved Østmarka.

Du lever bare en gang

Det er ikke bare, bare å sette livet på vent et år og bare dra. Kanskje har du tenkt tanken, men så har det aldri blitt noe av. Kanskje har du gjort noen valg i livet som gjør det vanskelig å bare slippe det du har i hendene.

– Det er lettere å gjennomføre drømmer hvis man ikke er bundet til mange forpliktelser og eiendeler, sier Bjørn.

– Vi har prioritert opplevelser og gjennomføring av drømmer. Du lever bare en gang. Når du bikker 40 år, tenker du gjerne over hvor du er om ytterligere 40 år. Vel, det vet du ikke. Derfor må du ta formålstjenlige valg slik at du kan holde deg aktiv lengst mulig og oppnå drømmene dine, legger Christin til.

De fleste venter til de blir pensjonister før de gjennomfører drømmene sine. Hva om du ikke lever til du blir pensjonist? Løsningen er å ta et pensjonistår mens du enda lever og er i god form, ifølge de to.

– Jeg kan heller jobbe et år ekstra når jeg blir dårlig til beins, sier Bjørn.

– Å være fraværende i ett til to år kan være vanskeligere for barn enn voksne. De kan ha problemer med å komme inn i venneflokken igjen, og det kan ta litt tid å oppdatere seg på alt det de andre har lært i tiden som er gått, sier psykolog Anders Skuterud.

Skal man først ta et friår, mener Skuterud det er enklere å ta med et førskolebarn enn et skolebarn.

– Det handler om at vi har en skoleplikt i Norge, men det handler også om at jo eldre barn bli, desto mer betyr utviklingen deres sammen med jevnaldrende, sier han.

Forutsatt at friåret går bra, kan familien utvikle et godt samhold, ifølge psykologen.

– De vil også få et felles referansepunkt. Året er noe familien kan samles om lenge etterpå.

Hvorvidt året blir en god opplevelse, avhenger av at man har orden på økonomien.

– Den praktiske og økonomiske usikkerheten ved å gjennomføre noe slikt kan øke terskelen for å ta et permisjonsår, sier Skuterud.