28.mai hadde jeg et leserinnlegg i HT med ovenfornevnte overskrift. Det inneholdt endel utsagn som jeg hadde forventet ville foranledige debatt og synspunkter. Men nei! Det var muse stille!.

Hvordan skal man tolke det?

Min personlige tolkning var/er at byens befolkning ikke er tilstrekkelig engasjert, ei heller kom det noen ytring fra fagfolk eller byens styrende organer: dvs politikerne.

Kan det bety at alt er såre vel, eller stiller vi oss på sidelinjen og «håper at noen andre» tar tak og kommer med bidrag og tiltak til å få til det som er blitt et mantra. « et levende sentrum».

Ja man kan spørre, hvem skal bidra til «et levende sentrum»?

Er det meg, eller deg, eller politikerne, prosjektmakerne, gårdeierne eller hvem?

Et tilbakeblikk

Da jeg kom til Harstad først på 60-tallet ble jeg fort fanget opp og inn i Handelsstandforeningen. Der møtte jeg byens mange gründere og «de som hadde vært med å bygge byen ved egne krefter».

Mange var både gårdeiere og næringsdrivende i sentrum, og levde og åndet for byens ve og vel. Foreningen var i seg selv litt av «kromtappen», og der ble mang en idé og diskusjon om byens utvikling diskutert og kommentert. Aldri hørte jeg at «sentrumsdød» ble diskutert, Snarere tvert imot. Det var en positiv og drivende diskusjon på tvers av bransjer. Det virket stimulerende for en som både kom fra «landet» og jeg var heller ikke født inn i noen av de familiene som «eide» sentrum. De som møtte til sammenkomster og diskusjoner virket oppriktig glad i sin by ,sitt virke og sin bygård.

Byens ledelse besto av ,foruten ordfører og rådmann, blant annet av teknisk rådmann, byingeniør og bygartner som alle nøt stor tillit og, som jeg pleier å gi uttrykk for, «de hadde byen i sitt hjerte»!

En ny tid

For de av oss som har bodd her lenge har jo med selvsyn sett og erfart hvordan byen sakte, men sikkert har gjennomgått forandring. De gamle næringer forvitret og forsvant. Markedene ble enten borte, eller nye konkurrenter og ny teknologi overtok. De «med egne krefter» måtte mange legge inn årene. Noen solgte seg ut, byen ble mer og mer overtatt av investorer, og prosjektmakere gjorde sitt inntog. Bygninger som tidligere bar på «en historie» ble sanert og nye oppsto. Jeg tenker her spesiellt på Havnegata med Kulturhuset, nytt hotell og Høgskolen. Viktige og fremtidsrettede investeringer!

Men, i kjølevannet ble gate/byrom til dels lagt dødt, da utbygginger på gatenivå ikke er tilrettelagt for næring/aktivitet.

Parallellt med dette kom Kanebogen senter og etter hvert Sjøkanten, og kjedene inntok byen med full styrke. Bygningsmassen i sentrum er etter hvert eid av investorer, og egeninteressen for byens «liv og røre» kan man saktens stille seg spørrende til.

Ett eksempel: Da den erverdige Bakkeligården for et par-tre år tilbake sto som et «skremsel» med meterhøye vekster, tok jeg initiativet til å fjerne noe før festspillåpningen. Det endte med at jeg ble henvist til tre investorer i henholdsvis Bodø, Tromsø og Narvik. Det sier sitt om hvor sentrumsinteressen var lokalisert!( men se nå, heldigvis !)

Hva kan og må gjøres?

Harstad har uten tvil mye kompetanse og dyktige mennesker på mange områder. Men befinner disse seg i sentrum, og har de interesse av at sentrum syder av «liv og røre»?

Jeg har tillat meg å peke på det faktum at her er det mange aktører som må bidra om sentrum skal leve opp til ønsket om «et levende sentrum»: Kommunen, gårdeiere, butikkeiere, investorer/ banker, næringsforening, for å nevne de viktigste.

Noen eksempler

Denne sommeren har jeg brukt til «å se meg omkring» i Norge, og besøkt byene i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene, fra Sandefjord til Lindesnes, men også Mjøsbyene Gjøvik og Lillehammer.

Det som sitter igjen som noen fellesnevner i de fleste byene hvor sentrum tiltrekker seg publikum, er blant annet:

- byrom/ aktivitetsrom for bla musikk

-lekeplasser for barn, i mange varianter

- hyggelige torg, med blomster, servering

- bord og benker i gågater og i sidegater

-attraktive severdigheter, bymuseer, skulpturer osv

Ett godt eksempel er Lillehammer: I hele Storgata er den gamle bygningsmassen tatt vare på og pusset opp. Gata fyllt med bord , stoler, blomster og serveringsalternativer, og masse handlene.

Eller som han sa det min tidligere kollega som jeg besøkte: «Vi er glad i sentrum ,vi bruker sentrum, vi vil ta vare på sentrum. Kjøpesentrene bruker vi kun til storhandel i matvarer!»

Eller

Harstad må gjøre som Fredrikstad,få fram en attraktivitet. Fredrikstad gjorde byferga gratis.

Jeg foreslår følgende for å gjøre sentrum attraktiv:

- Sett av til byrom og lekeplasser.

- Bygg glasstak over torget og tilstøtende gågater.

- La havna få bruke plass til aktiviteter inkl basseng( som foreslått!)log bli en attraktiv medspiller.

- Hva med et bymuseeum, galleri,musikkscene?

- Bruke resursser på forskjønning, blomster,få bort alt av skjemmende gress og vekster.

- Torvet må gjøres til «storstue»-blomster ,bord/ benker/ serv ring om sommeren.

Sist, men ikke minst:

Reis til byer som har lykkes med sentrumsutvikling og bli inspirert!

Sandefjord: Bildet viser hvordan torvet er utnyttet til glede for store og små med blant annet en lekepark på under 50 kvm med lekeapparater som er lette og enkle på et underlag av en type mykt og godt egnet kunstdekke, Foto: Arvid Eliseussen