Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 674.678 tonn til neste år. Det betyr en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote, noe som tilsvarer 13 prosent mindre enn fjorårets totalkvote i Barentshavet.
Det er grunn til å tro at den norsk-russiske fiskerikommisjonen, som fastsetter totalkvoten i oktober, delvis vil komme rådet i møte. Kystfiskarlaget mener nå at de større båtene bør ta reduksjonen.
– En jevnt fordelt reduksjon på fem prosent, tilsvarende som i fjor, vil ytterligere forverre situasjonen i åpen kystfiskegruppe, der mange sjarkfiskere i Tromsø-området holder til, sier Paul O. Jensen i Kystfiskarlaget.
Jensen er selv yrkesaktiv fisker ifra Ersfjorden. Han mener kuttet i totalkvoten må bæres av andre deler av fiskeflåten enn sjarkflåten.
– Kvoterådet viser det vi har regnet med, at kvotene vil gå ytterligere ned året som kommer. Det er i og for seg helt greit, men problemer vil jo oppstå i den åpne kystfiskegruppen, som nå får enda dårligere kår.
Mindre kvoter til alle
Ifølge Havforskningsinstiuttet har kvotene for nordøstarktisk torsk (skrei) ligget på et rekordhøyt nivå de siste årene. Kvotetoppen kom i 2013. Da kunne det fiskes 1.000.000 tonn, og kvotene har holdt seg på omtrent dette nivået fram til nå. Kvoten for 2018 er på 775.000 tonn. Den forvente reduksjonen er bare en del av problemet som er oppstått i åpen kystfiskegruppe, som er rekkruteringsgruppen i sjarkflåten.
– Vi ser nå at større kystbåter struktureres ut av fiske, slik at fiskekvotene til båtene samles på færre båter. Resultatet er at mannskapene blir arbeidsledig, og da er åpen gruppe eneste alternativ for dem, sier Jensen.
Tilstrømmingen til åpen kystfiskegruppe er særlig blitt større i de områder der fiskerne får ekstra kvoter som følge av kystfiskekvoten, noe iTromsø har skrevet om tidligere. De som ikke har tilgang på dette viktige kvotetillegget, slik som fiskerne i Tromsø og sørover, må derfor dele felleskvoten med enda flere fiskere.
Kvoter på 10–12 tonn
Flere fiskere i åpen kystfiskegruppe og reduserte kvoter betyr at i områder der man ikke har det ekstra kvotetillegget vil kvotene for hver sjark kunne bli så lav som 10–12 tonn. Det tilsvarer en omsetning på under 250.000 kroner per sjark, noe som er for lite for de aller fleste, mener Jensen.
Ifølge ham bør en normalomsetning for en sjarkfisker ligge på 25 tonn om man skal kunne overleve på fiske i åpen kystfiskegruppe.
– Tilstrømming til sjarkflåten fungerer så lenge vi har kvoter nok i åpen gruppe. Når grunnkvoten i åpen gruppe da skal fordeles på enda flere, så blir det mer kappfiske og dermed mindre til alle. Det er kystfiskekvoten som er en viktig driver i denne prosessen.
Kvoterådet fra det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vil legge grunnlag for den norsk-russiske fiskerikommisjonen, som i oktober vil sette det øvre taket om hvor mye fisk som kan fiskes i Barentshavet og langs norskekysten. De senere år har fordelingen mellom kystfiskeflåte og havfiskeflåte vært uendret.