Harstadregionens næringsforening hadde torsdag invitert til et seminar om aktiviteter innen bygg, anlegg og samferdsel i regionen. Rundt 70 personer fikk med seg planene og prosjektene til 12 utbyggere.

Direktør for næringsforeningen, Ole-Jonny Korsgaard innledet med å si at den bølgen av kutt og nedskjæringene som skjer i landet, ikke ser ut til å ha truffet så hardt i regionen.

- Petroleumssektoren har nok merket det, men ellers kan det virke som vi sitter på den grønne gren, sa han før han slapp næringssjef Bjørn Akselsen i Harstad kommune til, men en statusrapport på kommunale investeringer fram mot 2020.

Harstad kommune

Akselsen kunne fortelle at Harstad skole er kommunens største byggeprosjekt i perioden. Det er estimert til over 320 millioner kroner, men er ikke lagt ut på anbud.

- Det er lagt opp til at anbudsprosessen vil foregå i mai måned, sier han.

Hvis Helsehuset blir besluttet, er det et bygg som er estimert til rundt 220 millioner kroner.

Sama sykehjem er planlagt opprustet til annen bruk for rundt 60 millioner kroner. Her har Røde Kors en opsjon på å kjøpe eiendommen; og gjør organisasjonen det, må man se seg om etter annet sted å bygge for eksempel kommunale utleieboliger eller tilbud til psykiatri.

I tillegg skal det bygges en ny barnehage på Lundenes til 17 millioner kroner - et beløp Akselsen allerede nå kunne si ikke vil holde, da det også skal gjøres noe med infrastrukturen i tilknytning til barnehagen.

Kommunen har vedtatt å gå inn med 120 millioner kroner i veipakken; og det skal investeres 300 millioner kroner i opprusting av vann- og avløpssystemet i Harstad frem mot 2020.

- Det betyr at kommunen har en investeringsplan på over 1,3 milliarder kroner i løpet av de neste fire årene. Til sammenligning har Tromsø rundt 1,9 milliarder kroner, sa Akselsen.

Harstad sykehus

Sjalg Trældal er leder av teknisk drift ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Han sa at Harstad sykehus er moden for ombygging.

- Etter Åsgård, er Harstad sykehuset det med størst etterslep i vedlikeholdet, sa han. Årlig brukes det ti til 15 millioner kroner i året på vedlikehold av sykehuset.

I løpet av årets starter ombygging av poliklinikken og apoteket i første etasje. I tillegg skal ambulansetjenesten inn i nye lokaler i tilknytning til sykehuset.

- Det er for trangt i dag, og det er estimert en kostnad på 30-35 millioner kroner på det, sa Trældal, som ta til at en mulighet er å la private bygge og så inngå en langsiktig leiekontrakt.

For at det kommunale Helsehuset i tilknytning til sykehuset skal bli en realitet, krever UNN at det blir parkering på grunnplan og at sykehuset får mulighet til å utvikle seg og bygge på toppen av helsehuset; eksempelvis ny røntgenavdeling.

Holstneset

Kristian Holst presenterte planene for å omdanne ni mål fra industriområde til boligformål i Harstadhamn. Sammen med Harstad skipsindustri er det planlagt å bygge til sammen fire boligblokker fra fem til åtte etasjer med til sammen 125 leiligheter.

- Vi har målsetning om å komme i gang i løpet av neste år. Alt kan ikke bygges på en gang, men skal realiseres og utbygges i takt med boligmarkedet i Harstad; over to-tre år, kanskje med en del hvert år. Det er tatt høyde for at det kan bli en ny bydel i Harstad. Går alt som vi håper, vil Harstadhamn fremstå med boliger og parkanlegg i 2020, sa Holst.

Prosjektet er estimert til å koste en halv milliard kroner.

Harstad skipsindustri

- Verksteddrift er vår primærvirksomhet, men med mindre arealbehov rundt verkstedene, har det åpnet opp muligheten for andre prosjekter på eiendommene, sa direktør for Harstad Skipsindustri, Ola Karlsen.

Karlsen var innom eiendomsprosjektet i Samasjøen, planene for den delen av tidligere Kaarbøverftet som vender mot Sentrum; inkludert Støperiet ved den nye dokka, som er planlagt gjort om til kulturscene – og Andreas Linds gate tre.

- Det er kanskje Harstads eldste hus, og Harstad skipsindustri har kjøpt det, og har planer om å ruste det opp, slik at det kan bli et punkt på en fremtidig Stien langs sjøen; kanskje med cafedrift, utstillinger og slikt.

Havna

Ivar F Hagenlund tok for seg havnevesenets planer.

- Vi har gått med fire-fem millioner kroner i overskudd de siste årene, og har nå muskler til å gjøre noen prosjekter, sa han, og presenterte et investeringsbehov på rundt 200 millioner kroner fremover. Det inkluderte utbedring av basekaia på Stangnes (20 mill), mudring på Seljestad (4 mill) og arealutvidelse av kai på Seljestad (48) mill). Disse er vedtatt, og vil bli satt i gang i løpet av året.

- Deler av Seljestad-utbyggingen, med forlengelse, ro-ro-rampe, terminalbygg og vei gjenstår. Dette er et prosjekt i samarbeid med Per Strand, sa Hagenlund.

I tillegg er havnevesenet i fullgang med prosjektering av ny hurtigbåtkai og bølgedemper, samt gjestehavn, i 2017. Det er estimert til 70 millioner kroner. En forlengelse av Larsneset mot sør er kostnadsberegnet til 15 millioner kroner, utvidelse av havneområdet på Stangnes er anslått til 20 millioner – og rehabilitering av kaier generelt til 25 millioner kroner.

–I tillegg skal havnestyret behandle en sak om nytt havne- og næringsareal på Rødskjær. Det er mange som ser etter sjønært arealt for etablering, og Rødskjær er et godt alternativ.

Tomter

Kjetil Strand, daglig leder av Per Strand la vekt på sitt lokale eierskap og bruk av lokale krefter.

- Vi har forbud mot modulbygging i våre prosjekter, og ønsker å bruke lokale krefter og skape regional verdiskapning, sa han.

- Vi skal utvikle fire mål sjønært industriområde i Kanebogen, og vi skal utvide det sjønære arealet i Seljestad, og får dermed fantastiske næringsarealer, der vi er åpen for forslag.

Ellers viste han til forskjellige tomteprosjekter i Nedre Holte, Øvre Ruggevika, Kanebogen, Medkila og Seljestad.

- I Solveien ved Kanebogenfjæra har vi kjøpt naboeiendommer slik at vi håper å få inn 40 nye boliger på området, sa han, og viste til at kommunen er opptatt av fortetting.

Veiprosjekter

Avdelingsdirektør for veiavdelingen i Midtre Hålogaland, Geir Jørgensen, tok forsamlingen gjennom de to store veiprosjektene som er i gang i regionen; Bjarkøyforbindelsene og Harstadpakken - oppdrag som samlet sett utgjør investeringer på nesten en milliard kroner i år.

– I tillegg har vi små og mellomstore prosjekter til rundt en halv milliard; alt fra nye fergeleier, sikring av tuneller, utbedringer av bruer og oppjusteringer, der oppdragene varierer fra noen hundre tusen til flere millioner. Så det er i midtre Hålogaland det skjer; Hålogalandsveien blir tidenes veiprosjekt til cirka elleve milliarder, vi har Hålogalandsbrua, veipakken og nye prosjekter i Lofoten.

Langmoan

Bjørn Rasch Tellefsen tok for seg planene på Langmoan industripark.

– Det er et område som er fem ganger så stort som Stangnesbasen. Vi ser på det som et område for bedre løsninger innen logistikk og transport, og kan levere alt fra nøkkelferdig løsning til tomta slik den står i dag. Her er alle muligheter åpne, sier Tellefsen, og legger at dette er et langsiktig prosjekt.

– Det kan ta 40 år før alt er tatt i bruk.

Ellers var Kjersti Sandvik fra Statsbygg og Beate Ingebrigtsen fra Forsvarsbygg og fortalte om sine prosjekter i nord; ingen i Harstad, men enkelte mindre prosjekter i regionen.

Representanter fra Troms fylkeskommune var invitert, men glimret med sitt fravær.