Dette bekymrer daglig leder Finn Håker ved Harstad Taxisentral.
– For få år siden var det stor rift og lang ventetid for å få taxiløyver. En ventetid på 10–12 år var slett ikke uvanlig. Nå har dette snudd helt om, sier Håker som mener det er flere årsaker til at ingen lenger vil eie sin egen taxi.
Inntektsgrunnlaget reduseres
– Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan framtida blir for drosjenæringa. Politikerne sentralt skaper forvirring og usikkerhet knyttet til konkurransevilkårene for næringa.
☻ –De ønsker åpenbart større konkurranse med fjerning av løyveplikt eller fri etablering med reduserte priser for brukerne som målsetting, selv om all erfaring så langt tyder på at det er det motsatte som skjer ved overetablering i drosjemarkedet.
–Det er også knyttet stor usikkerhet til de nye anbudsrundene for pasienttransporten og skolekjøringen. Dette er allerede ett faktum i dag. SSP, et turvognselskap i Tromsø, har allerede pasienttransport i blant annet Tromsø, Senja, Lenvik og Målselv.
–Skulle det ende med at vi mister disse kjøringene risikerer vi å miste mellom 20–30 prosent av inntektsgrunnlaget vårt, forteller Håker.
Kjører heller pirattaxi
Han peker også på den ulovlige piratkjøringen som et stadig voksende problem for næringen.
– De som var unge for 20 år siden sto gjerne i kø for å få kjøre drosje i helgene. De som i dag er på samme alder kjører heller pirattaxi, og da som ofte via Facebook-bestillinger, en type virksomhet som har blitt svært omfattende.
– Heldigvis begynner myndighetene å bli mer oppmerksom på dette, spesielt sørpå, mens det dessverre foreløpig ikke er samme fokus på denne aktiviteten her nord, sier Håker.
Ikke avskrekkende mye penger
For å starte opp med drosjeløyve må man, i tillegg til løyve, påregne en investering på rundt en halv million kroner. Det meste av denne summen går til anskaffelse av egen bil. I tillegg kommer en tilknytningsplikt til sentralen på om lag 50.000 kroner, ifølge Håker.
–Dette er selvsagt mye penger, men kanskje ikke avskrekkende i forhold til andre bransjer. Men når det kommer til usikkerhetene rundt inntektsgrunnlaget, lange arbeidsdager og generell uforutsigbarhet, er det forståelig at det ikke lenger er like attraktivt å ha et drosjeløyve.
–Når det er sagt er det mange gode grunner til å søke på løyvene. Det er en svært trivelig jobb. Man treffer mange ulike mennesker, man blir kjent med byen, og bli på mange måter som et slags leksikon for tilreisende passasjerer.
– Det er kort sagt et yrke man lett vil trives med, sier Håker.
200.000 turer årlig
Per i dag har Harstad taxisentral 25 løyver. Ett av disse er et rullestolløyve som sentralen disponerer selv. Totalt er det sysselsatt et sted mellom 65–75 personer, de fleste av disse som leiesjåfører.
Ifølge Håker er gjennomsnittlig omsetning for hver drosje om lag 1,6 millioner kroner årlig, noe som gir en totalomsetning på taxisentralen på 38 millioner kroner.
– Totalt blir det kjørt om lag 200.000 turer av våre biler i året, forteller han.
Merker at vi mangler biler
Han medgir at de tre løyvene som står ledige i perioder kan skape kø og venting på biler, også utenom helgene.
– Vi opplever daglig perioder på dagen der det oppstår «trøkk» og venting på biler. Spesielt fra klokka 07.30 – 08.30 og 14.00-16.30 merker vi godt at det mangler tre biler. Dessverre må vi nok leve med dette enda noen måneder, da det erfaringsmessig kan ta inntil et halvt år før et løyve kommer i drift. Men forhåpentlig får vi søkere til disse løyvene så snart som mulig, sier Finn Håker.