Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har nylig gitt ut en rapport om samfunnets sårbarhet og beredskap ved naturutløste katastrofer. Til grunn for denne rapporten ligger blant annet NGUs rapport om fjellskred i Troms.
Skjelltinden og Reinfjell
I fjellskredrapporten er Kvæfjord-fjellene Skjelltinden og Reinfjellet viet fire sider av 37 totalt.
Sist en flodbølge rammet Norge, var i 1936. Da løsnet en berghammer og slo ned i Lodalsvatnet i Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Bølgen nådde opp i 74 meters høyde og rev med seg løst og fast. Til sammen 74 mennesker mistet livet.
Alvorlig risiko
Områdesjef for Sivilforsvaret i Harstad og omegn, Erik Furevik, har bidratt i DSB-rapporten. Blant annet gjorde han DSB oppmerksom på fjellskredrisikoen i Kvæfjord.
– Store fjellskred representerer en av de mest alvorlige risikoene i deler av Norge, står det i DSB-rapporten.
– Både på Vestlandet og i Nord-Norge er det registrert flere mulige ustabile fjellpartier.
Erik Furevik sier han ikke kan kommentere fjellskredfaren da dette ikke er hans fagområde, men han oppfordrer kommuner i distriktet til å ha en beredskap på området.
Satt ut GPS
Det er satt ut GPS-punkter i de to Kvæfjord-fjellene for å undersøke eventuell bevegelse i fjellmassene.
– Ut fra det en kjenner til fra andre historiske hendelser, vet vi at et skred på noen millioner kubikkmeter vil skape store bølger som vil få store konsekvenser dersom massene renner ut i en fjord eller innsjø, heter det i rapporten.
I Skjelltinden er det spor etter deformasjoner og sprekker i et stort område. Flere store nord-sør-gående depresjoner er observert. Det er uklart om det er bevegelse på disse strukturene, sier rapporten.
I Reinfjellet er det to større partier som viser spor etter bevegelse. I ett av disse områdene er det en nord-sør-gående sprekk som er ca. en meter bred og flere meter i dybden, heter det i rapporten fra NGU.
