Justisminister Emilie Enger Mehl ville ikke kalle angrepet under Pride i fjor et terrorangrep da hun onsdag møtte en rekke skeive ledere.
Møtet ble alt annet enn minnelig, og de skeive deltagerne ville ikke la seg avbilde med Mehl.
Kritikken mot Mehl fra de skeive lederne handler om flere ting, ordvalget er ett av dem.
– Når Mehl som øverste ansvarlig for justissektoren i Norge nå er opptatt av ikke å kalle det som skjedde terror, er det vanskelig å se at hun tar våre opplevelser og de konsekvensene angrepet hadde på alvor. Det er det mange som er skuffet over, sier Espen Aleksander Evjenth i Støttegruppa for 25. juni.
Han ble skutt i hodet 25. juni, men overlevde.
Mehl, som er jurist av utdanning, forklarer ordvalget med at saken fortsatt er under etterforskning.
– Jeg kan ikke trekke konklusjoner knyttet til den etterforskningen, sier Mehl til VG.
Justisministeren legger til at hun har forståelse for at mange ønsker at etterforskningen «skal være ferdig» men at saken er «omfattende og krevende».
– Jeg kan ikke konkludere på motiv, hendelsesforløp eller noe annet knyttet til hva som skjedde før den etterforskningen er gjort. Og det er også noe jeg har forklart i den dialogen vi har hatt nå.
Zaniar Matapour er siktet for terrorhandlinger. Tre andre personer er siktet for medvirkning til terror.
En siktelse betyr at politiet ikke er ferdige med etterforskningen ennå, og først vil konkludere når de eventuelt tar ut tiltale. Så skal domstolen vurdere saken.
Frem til en eventuell dom er det et prinsipp at alle skal anses som uskyldige.
Men Mehls kritikere mener at det strafferettslige spørsmålet om terror ikke forhindrer henne i å konkludere om at hendelsen uansett var et terrorangrep.
– Det er nok mulig å bruke terrorbegrepet uten å ta stilling til skyld, sier jurist Anine Kierulf, som er spesialist på menneskerettigheter og ytringsfrihet.
Hun sier det samtidig vil være «veldig uheldig om vi har en justisminister som skaper tvil om at om at alle er uskyldige til det motsatte er bevist, noe som er nedfelt i både grunnloven og menneskerettighetene»
– Sånn sett tenker jeg det er forståelig at hun ikke vil bruke det uttrykket. Jeg tror med fordel at vi kan tolke hverandre litt mindre i verste mening, sier Kierulf.
Politiet, PST og Politidirektoratet: Terror
I rekkene under Mehl har man vært klare på at det dreier seg om et terrorangrep.
– Det er gjennomført en terroraksjon, sa politidirektør Benedicte Bjørnland 27. juni, to dager etter angrepet.
Hun leder Politidirektoratet, som er direkte underlagt justisdepartementet.
PST har sagt at deres vurdering er at angrepet var et PST «ekstremt islamistisk terrorangrep.
Politiet i Oslo har siden angrepet 25. juni behandlet angrepet som en terrorsak. Da sa politiet at de hadde siktet Zaniar Matapour for terrorhandlinger.
Siden har politiet en rekke ganger omtalt saken som en «terrorhandling» og «terrorsaken».
På Stortinget onsdag var terrorangrepet i fjor tema, og Lan Marie Berg (MDG) kom med kritikk mot ordvalget til Mehl.
– Det første justisministeren kan gjøre er å anerkjenne at det som skjedde 25. juni var et terrorangrep, sa Berg fra talerstolen.
Mehl tok selv opp kritikken overfor Stortinget:
– Det er mange trekk ved det som skjedde natt til 25. juni i fjor som leder tankene til terror, begynte Mehl.
– Når vi snakker om en pågående straffesak og en legal definisjon av terror, så knytter det seg noen ekstra krav til min rolle som justisminister i å ikke konkludere hvorvidt dette er et terrorangrep eller ikke før politiet har fått gå inn i sakens fulle bredde, sa justisministeren.
– Men det er ingen tvil om at dette er et mulig terrorangrep. Saken etterforskes som terror, la hun til.
Tidligere justisminister: Terror
Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier det er «åpenbart at vi snakker om terror».
– Det er ingen tvil om at dette handler om terror, sier han.
Og fortsetter:
– Selv om saken ikke er ferdigbehandlet i domstolen, så betyr ikke det at vi ikke kan omtale dette som terror. Det er bare å lese i VG om hva som skjedde. Både Etterretningstjenesten, PST og politiet har vært åpne om at dette handler om terror.
Amundsen trekker frem tidligere terrorangrep, som Bataclan i Paris i 2015, og hvordan det aldri har vært noen forutsetning at en sak må være avsluttet i domstolen for at noe skal kalles terror.
– Folk føler seg usynliggjort når Mehl ikke vil omtale terroren som nettopp det den var. Det synes jeg er rart. Jeg tror ikke folk forstår det, sier Grunde Almeland i Venstre.
Han var blant stortingsrepresentantene som rettet kritisk spørsmål mot Mehl onsdag.
– Jeg forstår at man rent juridisk i en straffesak skal være varsom med konklusjoner om en persons handlinger. Det er noe annet.
Petter Høines satt på stampuben Per på Hjørnet sammen med noen venner og tok en øl, da skuddene falt. Petter overlevde, kameraten Jon (54) ble drept.
– Jeg mener jo at justisministeren ved denne uttalelsen prøver å ro seg unna ansvaret og ufarliggjøre den grusomheten som skjedde.
Han mener alt som er kommet frem siden angrepet peker mot en planlagt operasjon.
– Altså terror, som det hele tiden har blitt kalt.