Professor Catharina Wang ved institutt for psykologi ved UiT forsker på psykisk helse under graviditet og fødsel, og har i en årrekke jobbet tett med forebyggende helsetjenester både på UNN og i kommunen. Hun mener situasjonen i kommunen er alvorlig.
– Det har vært utfordrende å bygge opp den kommunale jordmortjenesten i takt med reduksjonen av liggedøgn. Retningslinjene for barsel er helt eksplisitt og tydelig på at mødre skal ha tidlig oppfølging, men likevel havner de mellom to stoler i tiden etter fødselen og fram til første hjemmebesøk fra helsesøster, sier hun.
BAKGRUNN: Lisa Halvorsen følte seg overlatt til seg selv da hun fødte på sykehuset (for abonnenter)
Ikke nok ressurser
Britt Margareth Simonsen, enhetsleder for Forebyggende helsetjenester – som jordmortjenesten er en del av, bekrefter Wangs situasjonsbeskrivelse.
Ved helsestasjonene har de ansatte merket en økning i pågangen fra fortvilte kvinner som ringer og ber om hjelp etter å ha blitt skrevet ut fra UNN, mens hormonene raser og melkeproduksjonen ennå ikke har begynt skikkelig.
– Sånn som jordmortjenesten er rigget nå, har vi kapasiteten til å ivareta svangerskapsomsorgen, men ikke barselomsorgen. Vi har ikke nok jordmorressurser til å gå i gang med hjemmebesøk. Det er utrolig trist, for vi ønsker selvfølgelig at nybakte mødre og familien deres skal få den hjelpen de trenger, sier Simonsen.
Avhengig av posten
Simonsen har forståelse for at helsefremmende og forebyggende arbeid skal foregå på laveste mulige nivå i helsevesenet, men opplever likevel samarbeidet med UNN som problematisk.
– UNN skyver oppgaver over på oss som vi ikke klarer å håndtere. I tillegg har vi store utfordringer med samhandlingen, sier hun.
Jordmortjenesten og barselavdelingen har i dag ikke noe system for elektronisk meldingsutveksling. Alle epikriser og varsler om utskrivning sendes som brev.
Det er store ulikheter i hvor lang tid det tar fra noen blir skrevet ut til kommunen får beskjed om det og nødvendig informasjon om moren og barnet.
– Ved Sentrum helsestasjon fraktes fødselsepikriser med bud, mens det andre steder kan ta alt fra tre til fire dager før de kommer fram. Enkelte ganger dukker de aldri opp eller feilsendes, sier Simonsen.
LES OGSÅ: Økning i forekomsten av fødselsdepresjon (for abonnenter)
Fem jordmødre
Da kommunen overtok eneansvaret for jordmortjenesten høsten 2015, ble det ansatt to jordmødre i 100 prosent stilling og en i 75 prosent stilling. I 2017 ble tjenesten ytterligere styrket med to årsverk. I Tromsø fødes det rundt 1.000 barn årlig.
– Det er ingen hemmelighet at vi har strevd med å få tjenesten opp å gå. Nå er kapasiteten i svangerskapsomsorgen god, men ikke i barselomsorgen. I tillegg har vi et stort geografisk område som skal dekkes, forklarer enhetslederen.
– Har dere utredet hva det vil koste kommunen å sette dere i stand til å gjennomføre jordmorbesøk etter fødsel?
– Vi har fått beskjed om å spille det inn i forbindelse med økonomirapporten som skal behandles i april, så nå jobber våre kontrollere med et kostnadsoverslag. Det har tidligere blitt signalisert at det vil kreve to eller kanskje tre stillinger til, svarer hun.
– Det er nettopp kuttet kraftig i helse- og omsorg. Hvor lang tid tror du det vil ta før dere før de nødvendige midlene?
– Det er et politisk spørsmål. Jeg ønsker ikke å sette ulike deler av kommunen opp mot hverandre på den måten.
Ligger vanligvis 48 timer
Marit Mietinen, fungerende avdelingsleder ved Kvinneklinikken på UNN, opplyser at en vanlig frisk fødende med ukomplisert fødsel ofte ligger på barsel i 48 timer.
– De reiser hjem når alle prøver er tatt av den nyfødte. Kvinner som har opplevd komplikasjoner eller nyfødte barn som har behov for ekstra oppfølging vil ha behov for en lengre liggetid, sier hun.
Ifølge avdelingslederen kan kvinner som ønsker å reise hjem tidligere komme tilbake til barselpoliknikken og gjøre nødvendige kontroller.
– Vi har et tilbud til barselkvinner som kan benyttes i opptil 14 dager etter fødselen for å sikre en trygg overføring til primærhelsetjenesten. For øvrig må det alltid gjøres en individuell vurdering av når kvinnen er utskrivningsklar, forklarer hun.
Mietinen medgir at mangelen på elektronisk meldingsutveksling er et nasjonalt problem.
– Vi prøver å sikre at alle barselkvinner som utskrives får med seg en jordmorepikrise ved utreise og informere hvor de kan henvende seg ved eventuelle problemer etter utskrivelse, sier hun.