Den tiltalte harstadværingen var første vitne i saken, etter å ha sagt seg villig til å snakke om sin situasjon både før og etter drapet. Her fortalte han om sin psykiske situasjon, og diagnosen han fikk i 2011.
Den tiltalte er bipolar, og opplevde perioder med depresjon i barndommen.
- Jeg kune bli litt blå i perioder. Trist og nedstemt.
I voksen alder, etter å ha fått en diagnose, begynte han å trene og mener at det hjalp.
Barna var i huset
Retten spurte også om tiltaltes familiesituajson. Han bodde i samme hus som sin mor sammen med sine barn. De var til stede i boligen mens drapet skjedde, og sov under hendelsen.
Den tiltalte sier at forholdet til moren var godt.
- Vi hadde meningsutvekslinger, men ingen opphetede krangler.
På dagen drapet skjedde, forteller mannen at han hadde en uvanlig opplevelse.
Først dro han innom kirkegården for å besøke sin fars grav.
- Hvorfor dro du dit? spør dommeren.
- Det lurer jeg også på, svarer tiltalte.
Lurte på om han var et gjenferd
Mannen dro så for å hente barna, men sier at han da kom i en underlig tilstand.
- Mens jeg venter, er det som om jeg detter bort. Det er nesten umulig å forklare det jeg føler.
- Mens jeg sitter der, blir jeg distansert fra meg selv. Jeg lurer på om situasjonen rundt meg er virkelig. Jeg må nesten klype meg selv i armen. Er jeg et gjenferd som går igjen? Jeg vet ikke. Det var slik jeg opplevde det.
Mannen kom seg igjen, og dro hjem.
Mannen nekter for å ha utøvd vold mot moren før drapet 23. februar 2017.
Den tiltalte er allerede ansett som utilregnelig på gjerningstidspunktet. Spørsmålet under rettssaken er hvorvidt retten skal dømme ham til tvunget psykisk helsevern.