Langtidsplanen er en enormt stor investering i Forsvaret, som åpenbart vil skyve andre satsinger med skattebetalernes penger til side.
På tolv år skal forsvarsbudsjettene nesten dobles sammenlignet med i dag. Totalt styrkes Forsvaret med 600 milliarder kroner.
Regjeringen begrunner det med stor usikkerhet og Russlands invasjon i et annet naboland, Ukraina.
– Det er et historisk løft for det norske forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Må reparere grunnmuren
Det første Ap/Sp-regjeringen vil gå i gang med, er å fylle opp igjen Forsvarets lagre med ammunisjon, drivstoff og utstyr.
Det vil alene koste 70 milliarder kroner, ifølge stortingsmeldingen om langtidsplanen, som har fått navnet «Forsvarsløftet for Norges trygghet».
Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil regjeringen starte satsingen allerede nå i 2024/25 med 15 milliarder kroner som første steg inn i langtidsplanen.
Men først skal planen forhandles og vedtas i Stortinget.
Regjeringen vil også sette i gang et massivt byggeprogram i landets militære baser, og øke utdanningen av nye soldater og offiserer.
En stor del av langtidsplanen ser ut til å være helt i tråd med bestillingen som forsvarssjef Eirik Kristoffersen ga til politikerne i sitt fagmilitære råd i fjor.
– Vi styrker alle forsvarsgrener, sier Støre.
Regjeringen får allerede positive signaler fra det største opposisjonspartiet, Høyre:
– Planen som er presentert gir et godt grunnlag for forhandlinger, skriver utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Eriksen Søreide (H), i en e-post.
Fem nye fregatter
Dette er noen av nyhetene i Forsvarets langtidsplan, som løper over de neste 12 årene:
Regjeringen vil anskaffe fem nye fregatter til erstatning for dagens aldrende fregatter, pluss opsjon på ytterligere ett stort krigsfartøy.
De skal bestilles og bygges i et såkalt strategisk partnerskap, sammen med andre Nato-land.
Sjøforsvaret vil også få kjøpe en ekstra ubåt i tillegg til de fire ubåtene som Norge allerede har bestilt fra Tyskland. Og åpner for å anskaffe ytterligere en ved behov.
For å forbedre det indre kystforsvaret, vil regjeringen også bestille 28 nye mindre fartøyer til ulike roller. Marinen får 16 av disse, mens Kystvakten får 12.
Hæren skal vokse
Hæren skal endelig få en fullt oppsatt brigade. Det betyr at Brigade Nord vil få en fjerde kamp-bataljon, i tillegg til de tre nåværende.
I tillegg ønsker regjeringen å bygge opp ytterligere to brigader, en Finnnmarksbrigade som skal være en stående avdeling – og en i Sør-Norge som hovedsak vil bestå av reservister, altså befal og soldater som er utdannet for formålet, og som kan mobiliseres ved behov.
Hæren vil også få en egen bataljon med rakettartilleri med langt større rekkevidde enn dagens artillerisystem har.
Hæren og Forsvarets spesialstyrker vil få nye helikoptre i løpet av planperioden.
De vil ikke bygge nye militære baser, men bygge på basene som Forsvaret allerede har.
I løpet av de neste tolv årene skal det etter 4600 nye ansatte i Forsvaret, og ytterligere 4600 vernepliktige skal utdannes hvert år. Etter hvert skal Forsvaret også ha 13 700 reservister som kan være trent slik at de kan kalles inn på kort varsel.
– Vi skal trygge freden, slik at vi aldri opplever det vi opplevde 9. april 1940, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
For å ruste opp raskt skal Norge kjøpe inn utstyr på en annen måte.
– Vi skal ha mindre særnorske løsninger fremover, men heller samarbeid, kjøpe hyllevarer og raskere anskaffelse enn i dag, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Større HV
Heimevernet skal vokse til 45.000 soldater, og får tre nye innsatsstyrker. De skal få mytt utstyr og skal øves årlig.
En egen HV-innsatsstyrke med utgangspunkt i Oslo, skal øremerkes for å kunne settes inn i Finnmark.
HV får også et eget ansvar for å forsvare sjøfronten, med hovedvekt på å beskytte allierte som kommer Norge til unnsetning. Men det presiseres at Sjøheimevernet ikke kommer tilbake.
Mer luftvern
Regjeringen vil bruke 90 milliarder kroner på luftvern de neste årene.
Regjeringen vil mer enn doble dagens kapasitet på luftvern, som er begrenset til å beskytte kampflybasene på Ørland og Evenes, pluss områdene rundt.
Tre nåværende batterier som opererer det norskutviklede Nasams-systemet, vil suppleres med ytterligere fire. Det vil være snakk om mobilt luftvern som kan flyttes på.
– Det gir mulighet for å beskytte for eksempel å beskytte hovedstadsområdet hvis vi anslår det som mest påkrevd. Det er mobilt, men kan stå i ro på samme plass i lang tid hvis vi ønsker det, svarer Gram på spørsmål fra VG.
Forsvaret vil også bestille langtrekkende luftvern og utvikle luftvernmissiler som kan skyte ned og stoppe såkalte ballistiske missiler.
– Tydelig satsing
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at det nå er opp til Forsvaret å få mest mulig ut av pengene de får.
– Det er et ansvar Forsvaret påtar seg med stort alvor, sier Kristoffersen i en kommentar og legger til:
– Regjeringens langtidsplan er et tydelig svar på en mer alvorlig sikkerhetssituasjon, sier han.
Eirik Kristoffersen
Forsvarssjef
Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers og spesialistforbund sier at planen er svært omfattende, men har noen utfordringer:
– Planen representerer en tydelig satsing på Forsvaret. Men det ligger betydelig utfordringer når planene kan bli realisert.
Torbjørn Bongo
Forbundsleder i Norges Offisers og spesialistforbund
Det er også usikkerhet om utdanning og rekruttering, mener han:
– Har vi folk til å realisere de store anskaffelsene og den raske veksten? Det håper vi regjeringen kan avklare raskt, sier Bongo.