– I dag er det stor mangel på samisk forskning, og vi vet at de som ikke blir nevnt, de blir ofte glemt. Forskningen i SpedAims Hjertespråk kan være med å styrke samiskspråklige barns pedagogiske tilbud, og jeg håper at studien kan gi resultater som kan hjelpe barnehagene med å styrke barns språkutvikling, faglige utvikling og sosial utvikling, sier direktør i avdeling for oppvekst og opplæring i Sametinget, Lisbeth Eira, i ei pressemelding.

Forskningsprosjektet SpedAims Hjertespråk ønsker å kaste lys over språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge.

– Forskning på små barns utvikling og læring har til nå ikke inkludert samiskspråklige barn, skriver de i pressemeldinga.

– Ikke gjort lignende

Det er det nasjonale forskningssenteret SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, som står bak studien. Arbeidet ledes av Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet.

– Gjennom tidligere forskning vet vi en del om barns læring og språkutvikling, men utvikling av samiskspråklige kompetanse skjer under svært ulike betingelser som vi trenger å forstå, sier hun og fortsetter:

– Studien vår er unik fordi den undersøker læring og språkutvikling hos en stor gruppe barn som blir fulgt over mange år, fra barnehagealder til og med femteklasse. Det er gjort få studier i norsk sammenheng som har fulgt barn over tid, og det er ikke gjort lignende studier på språkutvikling hos samiske barn. Studien vil få et stort datagrunnlag for å si noe om hva som påvirker læringsforløpet hos samiske barn, og studien vil også synliggjøre samisk språk og utdanning, sier Olsen i pressemeldinga.

Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet. Foto: Nord Universitet

Språklig revitalisering

Samiskspråklige barn født i 2019 og 2020 inviteres dermed til å delta i forskningsprosjektet.

I første rekke ber forskerne om samtykke til å følge barna fra de er fire år gamle og over en periode på ti år. Studien tar sikte på å følge rundt 200 barn.

– Bli med å bidra, slik at vi kan få så god kunnskap som mulig for å tilrettelegge gode utdanninger og en god språklig støtte til alle samiskspråklige barn. Deltakelsen vil også være et viktig bidrag i den språklige revitaliseringen, sier Olsen.

Får oppgaver en gang i året

Å delta i studien innebærer at det en gang i året kommer en forskningsassistent til barnehagen og etter hvert skolen, for å gjøre ulike oppgaver med barna.

– Først vil det være oppgaver knyttet til språkutvikling, etter hvert vil det også være oppgaver knyttet til matematikk og lesing. Oppgavene gjøres på iPad og er laget for å være motiverende for barna å delta i. I tillegg vil foreldre og barnehagelærer/lærer årlig få en spørreundersøkelse som de svarer på. Spørreundersøkelsen vil blant annet handle om hvordan og hvor mye hjem og barnehage/skole bruker samisk i lek og aktiviteter, sier Olsen til Harstad Tidende.

Ingen lokale deltakere så langt

Olsen forteller at de nå er i informasjons- og rekrutteringsfasen i prosjektet, og at de har vært i kontakt med barnehager i regionen her.

– Vi opplever et positivt engasjement fra barnehagene, der de uttrykker at dette er en viktig studie for å få mer kunnskap om samiske barns utvikling og opplæringsmiljø. Vi har oversikt over samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling, men ikke over barnehager som gir språkstøtte til enkelte barn.

Så langt har de ingen deltakere fra Harstad, Tjeldsund, Kvæfjord, Ibestad eller Evenes.

– Men vi vil gjerne komme i kontakt med flere barnehager og foreldre til barn født i 2019 og 2020 som er interessert i å delta i studien eller å få mer informasjon om studien, sier Olsen til Harstad Tidende.