Tore Vagn Lid er blant annet forfatter og regissør, og har sanket en rekke prestisjetunge teaterpriser opp gjennom årene. Máret Ánne Sara er bildekunstner og forfatter, og var utstilt på Veneziabiennalen i fjor.
Denne uken skal vi også slippe våre nye ungkunstnere for 2024. Mens profilkunstnerne er solide og etablerte navn, er ungkunstnerne oftest unge, nye navn, der vi som festival skal gi dem et karrierepuff, være en læringsarena - og en visningsplass mot verden. Jeg er svært fornøyd med årets ungkunstnere, Louisa Palmi og Julian Karenga. De har begge levert slik de forespeilet oss da de ble plukket ut, og de pusher og utvikler kunsten sin – og utfordrer publikum på en god måte. Det trenger vi.
En av Festspillenes mange roller er å være en arena for risikotaking, utprøving og nytenking – og gi rom for, og understøtte, nye refleksjoner og representasjoner. Dette er kanskje den aller viktigste oppgaven for festivaler som vår. Jeg er glad for at Festspillene har det i ryggmargen å ta risiko. Det er ikke så mange andre som gjør på samme måte, så Festspillene spiller en avgjørende rolle for å skape det rommet der nye tanker kan oppstå.
Men er publikum klare for å ta risiko og gå inn i det ukjente? Ikke alltid. Men torsdag kveld er muligheten til stede. Den britiske avisen The Guardian beskrev Riot Ensemble som “the supergroup of top soloists playing new music”. Ensemblet inviterer til en unik opplevelse - som neppe er gjort i Harstad før - en konsert i stummende mørke.
Konserten veksler mellom det fortryllende, nervepirrende og svært forførende, og krever at musikerne, inkludert en pianist som opptrer på et presist omstemt(!) piano, reagerer på improviserte signaler og kommuniserer med hverandre med lyd alene. Man må være der for å forstå hvor finstemt og unikt dette er. Det er en prestasjon å fremføre et 75 minutters verk i totalt mørke. Det er en enorm opplevelse av tuning, lytting og skjønnhet, og du er herved utfordret :- )