Avdelingsdirektør Helge Aune og underdirektør Siv Pedersen ved Skatt nord understreker at beregningsgrunnlaget for skattlegging av boligene er radikalt endret fra i fjor. Det er hovedårsaken til at vel 4000 boligeiere i Harstad må ut med fra hundrelapper til flere tusenlapper mer i skatt.
Ti års verdistigning
I år er det ti år siden boligene ble taksert av kommunen. Kommunalt ansatte ble da sendt ut, besiktiget boligen og satte en verdi. Og det var det. For å spare penger til kostbar omtaksering, vedtok kommunestyret i desember 2013 heller å benytte seg av det formuesgrunnlaget som fremkommer i selvangivelsen til den enkelte skattyter, for å beregne eiendomsskatten. Den får kommunene tilgang til hos Skatteetaten etter avtale. I Nord-Norge er det fire kommuner som har benyttet seg av dette tilbudet i 2015. Harstad kommune er en av disse.
– Verdien på boligene har steget kraftig i løpet av disse ti årene, men uten at grunnlaget for beregning av eiendomsskatt er endret. Jeg ville ha blitt forbauset om ikke boligene hadde steget i verdi i løpet av disse årene, sier Aune. Han viser til at nesten hvert år er formuesgrunnlaget skrevet opp med 10 prosent på boliger gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Dette har også den enkelte sett på sin selvangivelse årlig.
Rønne og slott
Skatteetaten i Harstad har hatt et hundretalls henvendelser fra huseiere som ikke helt forstår at boligen har økt så mye i verdi i løpet av ett år, og dermed gitt høyere eiendomsskatt.
– Noen opplever at en ubeboelig rønne, ble skattlagt som et slott. Da må de selv sørge for takst av boligen, eller gi oss dokumenterte opplysninger på boligens tilstand, sier de.
Helge Aune og Siv Pedersen ber nå boligeierne sjekke at alle opplysninger om boligen som står på skatteseddelen er korrekte.
Oppmåling
– Hvordan kommer skatteetaten fram til en reell ligningsverdi på boligen?
– For noen år siden måtte boligeiere fylle ut et skjema til skatteetaten om boligtype, byggeår og nøyaktig boligareal. Disse opplysningene ble lagt inn i Eiendomsregisteret og det er Statistisk Sentralbyrå som fastsetter kvadratmeterpris ut fra standard og beliggenhet til den enkelte bolig. Det gir grunnlaget for ligningsverdien, som altså er mellom 25 og 30 prosent av formuesgrunnlaget.
Når nå kommunen beregner eiendomsskatt etter ligningsverdi, blir utslagene store for mange.
Tre muligheter
Her starter problemene for de fem partiene (Høyre, Ap, Sp, Venstre og KrF) som dyrt og hellig lovet sine velgere at eiendomsskatten skulle stå uendret fra siste økning i 2012, og ut 2015. Politikerne var neppe klar over at skattsmellet for noen vil bli så store ved den nye beregningen
– Hva kan politikerne gjøre for å holde sine løfter om null skatteøkning?
Både Aune og Pedersen understreker at dette vil de ikke mene noe om.
– Men hvilke muligheter finnes?
– Slik vi ser det har politikerne to-tre muligheter. Punkt 1; redusere promillesatsen, punkt 2; øke bunnfradraget. Eller de kan gå tilbake til det gamle beregningsgrunnlaget. Vi vil i denne forbindelse minne om at flere enn 2000 boligeiere har fått lavere eiendomsskatt som følge av den nye måten å gjøre dette på. Uansett måtte nå Harstad kommune foreta en ny takst på boligene etter at 10 år var gått.
Aune tror at utviklingen vil medføre at stadig flere kommuner benytter seg av formuesgrunnlaget fra selvangivelsen som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt.
Det hører med til historien at skattesjef Helge Aune selv har merket endringene. Han må betale 2400 kroner mer i eiendomsskatt i år.
