Mathisen, som har representert sin nylig avdøde mor, Nina Mathisen, stiller en rekke kritiske spørsmål rundt Harstad kommunes håndteringer av den omstridte byggesaken.

– Faktum i saken taler i grunnen for seg selv, noe Fylkesmannens vedtak i klartekst sier noe om. Det som gjør denne saken spesiell er at Harstad kommune ved flere anledninger ikke gjør det Fylkesmannen ber dem om.

– Hadde jeg som privatperson opptrådt i strid med det myndighetene ber meg om, ville det kunne fått alvorlige konsekvenser for meg. Etter mitt syn grenser kommunens neglisjering av fylkesmannens tidligere vedtak til sivil ulydighet, mener Mathisen, og fortsetter:

Utilbørlig fordel

Både ovennevnte, men også hele saksprosessen for øvrig, bærer preg av en total ensidig saksbehandling til fordel for tiltakshaver. Det må derfor anses berettiget å reise spørsmål om noen i kommunen har gitt utbygger en utilbørlig fordel på grunn av tidligere langvarig verv i planutvalget i Harstad, eventuelt et annet grunnlag.

– Har det på noe tidspunkt vært gitt et muntlig eller skriftlig forhåndstilsagn om byggetillatelse, undres han.

– Den økonomiske verdien av en slik fordel for utbygger er minimum 3 millioner kroner, for naboeiendommen er verdien redusert tilsvarende, sier Mathisen.

Dokumentfalsk

Han mener kommunen i forkant av befaringen 13. juni sendte et reguleringskart til Fylkesmannen der det ble opplyst at den aktuelle tomten er delt opp for mulig utbygging.

Alle parter, også fra Fylkesmannen i Troms var til stede.

– Det var tegnet opp en strek på kartet som om tomten var juridisk oppdelt. Faktum er at denne streken ikke finnes på reguleringskartet. Denne streken har Harstad kommune åpenbart selv tegnet inn på kartet. Det er således grunn til mistanke om dokumentfalsk fra areal- og byggesaksavdelingens side. Vi vurderer på bakgrunn av dette å gå til anmeldelse av Harstad kommune, sier Mathisen.

Forskjell på ulovlige byggverk

Han stiller også spørsmål med hva som gjør denne saken så spesiell at man velger en så åpenbar tilsidesettelse av loven og reguleringsplanen til fordel for den ene parten i saken.

– Er dette et unntakstilfelle i denne spesielle saken? Hva er i så tilfelle begrunnelsen for at denne saken er så spesiell? Er det forskjell på ulovlige byggverk, enten det gjelder verandaer, garasjer, eller hus? Er det slik at kommunen og planutvalget prioriterer å granske de små ulovlige byggverk med millimetermål? Jo mindre, desto større prioritet, mens de store med «stor sikkerhet» får dispensasjon i ettertid? Eller har dette noe med hvem i Harstad dette gjelder? Er det slik at denne sannsynligheten om dispensasjonen fra reguleringsplanen var meddelt tiltakshaver på forhånd?

Bananrepublikk

– Dersom dette er bakgrunnen, er det jo også naturlig at planutvalgets medlemmer, der flertallet utenom Frps Jostein Rasmussen, og kommunens administrasjon «holder hverandre i hendene». Planutvalget overser totalt Fylkesmannens tidligere vedtak. Til tross for denne ensidigheten og økonomiske interesser involvert, legger utvalget til grunn at tiltaket ikke medfører «store ulemper for omgivelsene», «ingen er skadelidende», tap av utsikt og solforhold for naboer «lite berørt», «tror ikke» medfører trafikkproblemer, sier Mathisen og legger til:

– Man opptrer nærmest som en bananrepublikk! Er du innenfor får du det som du vil. Er du utenfor må du slite mye mer for å nå fram.

Fungerende enhetsleder Tronn Pedersen ved areal- og byggesakskontoret har følgende kommnetar til Mathisens påstander:

– Det er drøye påstander Mathisen kommer. Disse vil vi komme tilbake til senere. Når det gjelder Fylkesmannens vedtak tar vi dette til etteretning.

Ole Henning Mathisen krever at kommunen nå må forholde seg til Fylkesmannens vedtak, og stiller også spørsmål rundt måten byggesaken i Gullhauggata har blitt behandlet. Foto: Privat Foto: Privat