Han har utdannelse fra Vg2 ved Tromsø maritime skole og Tip vg1, og er lærling.
– Mine arbeidsoppgaver er å utføre rutiner og maskinrunder rundt det tekniske om bord. Reparere feil der disse måtte oppstå. Spesielt rundt generatorene er det er mye rutiner, forteller harstadværingen.
– Jeg valgte Forsvaret fordi det var det beste tilbudet med tanke på det videre arbeidslivet. Selv om jeg er lærling, gir Forsvaret meg vanskelige oppgaver. Dermed holder de meg i beredskap. Ettersom jeg kom på fregatt, ble jeg kastet rett ut i krigen, sier Rørnes.
– Jeg var jo svært ung - nærmest for et barn å regne - så jeg fikk ikke helt de samme betingelsene som andre på rekrutten, som var over 18.
Krevende tjeneste
– Men det stoppet ikke fregattvåpenet fra å kaste meg ned i et såkalt «brennende rom». Jeg visste knapt hvor jeg var, eller hva som fantes på røykdykkerkurset. Så jeg fikk virkelig testet meg fra dag én. Og det synes jeg er det beste med Forsvaret.
– Nå har jeg vært gjennom både oppøvingsprogram for fregattene (OPUS) og Flag Officer Sea Training i England (FOST). Det innebærer at båten er stridsklar. Jeg kan konkludere med at jeg det siste året har sprunget rundt som en hodeløs kylling, og fikset alt av maskineri, slokket brann og reddet helikopter som har krasjet - men det var på øvelse, forteller Rørnes.
Han opplever tjenesten på fregatt nesten som en stor dugnad.
- Jeg er også flydekks-mannskap, og har fått oppleve hvor mye fregattvåpenet har å gjøre med helikopter. Selv om ikke fregattene har helikopter nå, tror jeg vi er noen av de beste på helo-operasjoner. Her på freagtten har vi tatt i mot helikopter fra minst ti nasjoner, så lenge jeg har vært om bord.
Kjempemiljø
– Det er en spesiell stemning ombord på et så langt tokt. På KNM Otto Sverdrup blir kolleger og sjefer - til og med skipssjefen - gode venner når man går til kai. Det er spesielt morsomt for miljøet om bord. Begynnelsen av toktet var veldig vanskelig for oss på grunn av lange tider under fart, og lite fri. Men etter vært som øvelsene gikk mot slutten ble det my roligere og kailigge over hele Europa, og litt i Afrika.
– Vi har vært mange steder, og funnet ut én ting. Engelsk er ikke førstevalg for søreuropeere å lære seg. Men jeg kan ikke helt glemme fem nydelige dager i franske Toulon, der man kunne strekke beina på stranden og kose seg med kalde øl.
Rørnes forteller at han ikke opplevde seilasen særlig problematisk, siden han har tilhold i maskinrommet, og ikke ser dagslys før neste kaiopphold.
- Jeg trener og tar en tur opp på dekk for å trekke frisk luft, selvsagt. Alt i alt har dette vært en perfekt erfaring. Jeg har møtt andre kulturer og hatt en kjempemessig læretid, konstaterer han.
Maritim styrke
Natos stående maritime styrke, eller «Standing NATO Maritime Group One» (SNMG1), er en av fire maritime styrker som består av fartøyer fra ulike allierte land. Fartøyene er til enhver tid tilgjengelig for Nato, og kan utføre ulike oppgaver og oppdrag, alt fra deltakelse i større øvelser til operative oppdrag. Fartøyene er også en del av Natos reaksjonsstyrke. Operasjonsområdet er i hovedsak Nord-Atlanteren, inkludert Østersjøen.
Tilstedeværelse
Oppdraget er å yte umiddelbar maritim kampkraft for Nato, styrke den maritime situasjonsforståelsen, demonstrere solidaritet og tilstedeværelse, gjennomføre rutinemessige diplomatiske besøk og bidra til interoperabilitet blant allierte maritime styrker. Formålet er å støtte opp under regional sikkerhet og stabilitet.
Synlig og troverdig tilstedeværelse understreker Natos forpliktelser og besluttsomhet om å forsvare allierte. Tening, øving og havnebesøk demonstrerer evne og beredskap.
SNMG1 er fra 14. juli 2017 og ut året ledet av flaggkommandør Petter Kammerhuber og en flernasjonal stab. Styrkesjef og stab er embarkert på SNMG1 sitt flaggskip, KNM Otto Sverdrup. Fartøyene i styrken rullerer jevnlig, basert på nasjonale bidrag og Nato-krav.
