Lørdag går startskuddet for de 59. Festspillene i Nord- Norge. Begrepet «syder som i en maurtue» gir mening fredag formiddag når Harstad Tidende stikker innom for en prat med festspilldirektøren, dagen før dagen.
Festspill på sykehjem
Klar for sitt fjerde festspill mener Skúladóttir hun i år har et program mer mangfoldig enn noen gang.
– Jeg er svært godt fornøyd med programmet, ikke minst fordi vi treffer et publikum fra de aller minste til de eldste gjennom Barnas Festspill og SNN Parken og sykehjemsturneen vi gjennomfører for første gang i år, sier hun og utdyper nærmere hva denne innebærer.
– Denne turneen er kommet i stand gjennom et samarbeid med Harstad kommune, Sør-Troms museum, Den Kulturelle Spaserstokken og Livsglede for eldre der vi har satt sammen et flott program vi tilbyr sykehjemmene i Harstad. Et eksempel er verksteder der de eldre sammen med barnehageunger jobber i lag. Det blir spennende å se hvordan det fungerer, spesielt i samtaler over generasjoner hvordan man finner løsninger, sier Skúladóttir.
– Ta med egne flagg!
Paraden på åpningsdagen er en annen nyvinning Skúladóttir introduserte i fjor, blir gjentatt i år.
– Fjorårets parade, som startet ved Harstad skole, hadde veldig stor deltakelse, derfor gjentar vi den i år. Den blir som en slags prolog i forkant av selve åpningen på torvet. I paraden kan alle som ønsker det være med. Vi oppfordrer alle til å ta med egne flagg, det kan være alt fra norske flagg til andre nasjoners flagg, det kan være Pride-flagg eller flagg fra ulike lag eller foreninger. Dette vil vise mangfoldet som er i Harstad og blir et slags Festspillenes 17. mai-tog, sier Skúladóttir som syntes det hadde vært stas om riktig mange deltar i denne paraden.
Tradisjonell åpning
Tradisjonelt pleier den offisielle åpning av Festspillene å trekke mye folk til sentrum. Det håper Skúladóttir blir tilfelle også i år.
– Det blir en tradisjonell åpning med taler og kunstneriske innslag. I år er det sametingspresident Silje Karine Muotka som står for den offisielle åpningen. I tillegg vil ordfører Kari-Anne Opsal og festspilldirektørene si noen ord. Det vil også bli en premiere på en ny festspill-joik av Risten Anne Gaup, før Ola Bremnes og Tore Brunvoll avrunder åpningsseremonien, forteller hun og oppfordrer videre publikum til å besøke årets utstilling i Galleri Nord-Norge.
– Årets utstilling er kuratert av Pikene på brua, en omfattende utstilling med eget program gjennom hele festspilluka. Den anbefaler jeg virkelig å stikke innom, sier hun.
Mye musikk
Skúladóttir trekker videre fram andre forestillinger og kunstformer som publikum kan oppleve under årets Festspill.
– I år er det mye musikk på programmet, det er scenekunst, visuell kunst, debatter og selvsagt også Ungdommens Festspill, NUK, som etter mange år på Heggen videregående skole nå er flyttet til Harstad Kulturskole i sentrum, sier festspilldirektøren.
Seks mennesker diskuterer
Hun oppfordrer også til å legge turen innom Festspillenes eget lokale, Sentralen, som ligger på Havnepromenaden like ved SNN-parken.
– Her blir det rikelig anledning gjennom hele festspilluka til å få med seg ulike aktuelle temaer, under arrangementet Langbord, som diskuteres mellom seks mennesker som sitter rundt et bord og starter en samtale. Dersom noen blant publikum har noe å tilføre debatten må en annen person forlate bordet for å gi plass til en ny debattant, forteller Skúladóttir.
– Aldri, aldri aldri vært mulig
Festspillene i Nord- Norge har alltid vært avhengig av et stort frivilligkorps. Hvert år melder et sted mellom 80–100 personer seg til innsats gjennom en hel uke.
– Vi er til daglig åtte fast ansatte i staben som jobber hele året i med festspillene. I begynnelsen av juni leier vi noen flere som jobber til festivalen er ferdig. Da er vi 24 i staben. Så får vi rundt 80 frivillige i dagene før åpningen som står på til alt er ferdig, sier Skúladóttir og legger til:
– Vi kunne aldri, aldri aldri gjennomført Festspillene uten deres innsats! Det er utrolig givende å se at så mange stiller opp år etter år. Vi har superfrivillige som har vært med oss i mange år, men også fått med oss 15–20 yngre personer i år som ikke har vært med tidligere. Dette er også viktig med tanke på rekruttering av frivillige for fremtiden, sier hun.
Bedre inntrykk
Etter fire år som festspilldirektør har hun fått adskillig bedre innsikt i festspillenes status i landsdelen.
– Jeg kjente ikke inngående til Festspillene før jeg kom hit, annet enn at jeg hadde vært ved et par anledninger i to forskjellige roller. Nå føler jeg i hvert fall et langt større eierskap til festivalen og mener generelt at Festspillene har solid forankring i landsdelen. Dessverre kom covid-19 og ødela noe for oss, men mitt inntrykk er at både publikum og festivalens status er på full fart tilbake igjen. Festspillene i Nord- Norge er for alle, sier hun.
Taus om egen fremtid
Sin egen fremtid som øverste leder for Festspillene kan imidlertid nærme seg slutten. Til neste år er det 60-årsjubileum. Etter det er hennes periode som direktør etter avtalen over.
Hva gjør Ragnheiður Skúladóttir etter det, spør vi henne om.
– Dette kommer styret med nyheter om i løpet av festspilluka. Vi får se om jeg er her også i 2025.
– Men planleggingen til neste års Festspill er jeg allerede godt i gang med. Da kommer blant annet bestillingsverket til bassist Jørn Stubberud fra Mayhem opp som forestilling. Det tror jeg kommer til å bli skikkelig bra, sier Ragnheiður Skúladóttir.