VGs oversikt viser milliard-kostnader for «friske» innlagte. Sjekk din kommune.

«Pakker i et system»

(VG): «Attraktiv hele livet».

Det er slagordet til Harstad, og hvordan de ønsker det skal være å bo i kommunen.

Sånn føler ikke familien til Knut Rognli (89) det.

– Harstad er en fin by, men jeg har ikke lyst til å bli gammel her, sier sønnen Terje Rognli.

Hele livet har faren vært en aktiv mann. Helst gikk han alene over et fjell til beins eller på ski. Men så ble han svakere.

Han fikk påvist demens. Etter hvert kunne han ikke lenger bo hjemme.

Det var iHarstad som først skrev om 89-åringen.

Familien har over flere år kjempet for at Knut skal få den omsorgen han trenger i kommunen.

– Når kommunen ikke hadde sykehjemsplass, ble han en kasteball i helsevesenet. Å ligge på sykehus så lenge, er tragisk. Det er ingen tilværelse, sier svigersønnen Einar Inge Eidsaunet, som er verge for Knut.

I slutten av januar ble Knut innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad.

Her ble han liggende i nesten tre måneder. Store deler av denne tiden var han utskrivningsklar.

– Det sier noe om hvordan vi har rustet eldreomsorgen vår, mener sønnen Terje.

Knut er en av mange pasienter som blir liggende og vente.

Dette er pasienter som kommunen skal ta vare på når de er ferdig behandlet på sykehus.

De siste årene har kommuner over hele landet fått større problemer med å ta imot innbyggerne sine. Det kan for eksempel skyldes mangel på langvarige plasser på sykehjem, korttidsopphold eller rehabilitering.

Dermed blir pasienter liggende på sykehus i flere ekstra døgn, selv om de er klare til å skrives ut.

Statistikk viser at Harstad hadde 14,68 overliggerdøgn per 1000 innbyggere i 2018. I 2022 var antall døgn 64,18.

– UNN som helhet og UNN Harstad har over tid hatt mange utskrivningsklare pasienter med særlig tilpasset omsorgsbehov, sier sykehusets driftsleder Gina Johansen.

Mange av de utskrivningsklare pasientene som blir liggende, har behov for trygge og skjermede omgivelser.

– Dette har ikke UNN tilpassede arealer for eller bemanning til å tilby over lengre tid. Vi ser at denne pasientgruppen ofte blir mer urolig av å oppholde seg i en hektisk sykehusavdeling.

Situasjonen fører til stort arbeidspress og krevende arbeidsforhold for de ansatte på sykehuset, ifølge driftslederen.

– Det er også svært krevende for pasienten og de pårørende som har behov for ro og forutsigbarhet om hvordan de skal ivaretas i veien videre av kommunehelsetjenesten.

I Nord-Norge er dette en stor utfordring, men på mange sykehus i hele landet har antall utskrivningsklare gått opp de siste årene.

Og det er dyrt: For hver dag en pasient blir liggende for lenge, må kommunen betale 5508 kroner til sykehuset.

På ti år er kommunenes utgifter til overliggerdøgn mer enn tredoblet.

I 2012 var den totale inntekten til sykehusene fra kommunene over 150 millioner kroner. Dette har økt til over 450 millioner kroner i 2022.

Til sammen har kommunene betalt over 2,8 milliarder kroner til sykehusene.

Inntekter fra utskrivningsklare pasienter for sykehuset i Harstad lå i 2019 på 2,1 millioner kroner. I 2022 var det 13,3 millioner kroner.

Betalingssystemet ble innført med Samhandlingsreformen i 2012.

Linda Aimee Hartford Kvæl har doktorgrad i helsevitenskap og forsker på aldring, helse og velferd ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Hun forklarer at reformen skulle styrke samarbeidet mellom sykehusene og kommunene og ruste helsevesenet for eldrebølgen. Kommunene fikk større ansvar for å følge opp innbyggerne sine og med det mer krevende oppgaver.

– Evalueringer viser at kommunene ikke har fått tilført tilstrekkelig med ressurser og vært i stand til å bygge tilstrekkelig med kompetanse og infrastruktur, og er derfor hele tiden på etterskudd i å møte kravene, sier hun.

Mange pasienter blir flyttet mellom sykehus og kommune, men også videre mellom kommunens egne tilbud. Denne flyttingen opplever mange pasienter og pårørende som krevende.

– De beskriver en standardisert tjeneste hvor de opplever seg som «pakker i et system», påpeker Kvæl.

– Samhandlingsreformen har ikke ført til økt rehabilitering, bedre psykisk helsehjelp eller mer forebygging i kommunene. De som kommer dårligst ut, er eldre med psykiske problemer og eldre med behov for tilsyn, moderate helse- og omsorgsbehov og sosial kontakt.

Når Knut ikke var i fjellet, brukte han gjerne tiden sin på kunst og malerier.

Men store deler av tiden på sykehuset var 89-åringen låst til sengen og rommet sitt.

Han kunne ikke bevege seg alene rundt på sykehuset. Både av hensyn til seg selv og andre pasienter.

Mye av tiden brukte Knut på å følge med på byggingen av nytt helsehus utenfor.

– Og han var ikke alene om å ligge der på oppbevaring, sier vergen Einar Inge.

Etter at Knut hadde vært på sykehuset i nesten tre måneder, fikk han i slutten av april plass på Helsehuset i kommunen.

I midten av juni fikk han sykehjemsplassen han hadde ventet på.

Endelig kunne familien puste lettet ut.

– Det er bare å beklage at vi ikke klarer å gi et godt kommunalt tilbud tidlig nok til alle utskrivningsklare pasienter. Vi strekker oss langt for å det til, men i noen tilfeller går det for lang tid, slik som for Knut Rognli, sier Baard Brekke Haugen.

Han er konstituert kommunalsjef for helse, velferd og omsorg i Harstad.

– Dette går i bølgedaler, og akkurat nå har vi få utskrivningsklare pasienter. Vi har gjort en rekke tiltak for å få gi et godt kommunalt tilbud, slik at vi i det lengste unngår at noen av våre innbyggere opplever det Rognli har opplevd.

Dette er blant tiltakene som Harstad har gjort:

• Åpnet en ny sykehjemsavdeling med ni plasser.

• Skaffet seks plasser i andre kommuner.

• Snart skal det også åpnes 14 nye langtidsplasser.

• Vedtatt å etablere 150 nye heldøgns omsorgsplasser og sykehjemsplasser de neste ti årene.

• I 2025 skal etter planen et helt nytt helsehus stå ferdig.

UNN og Harstad har ukentlige møter om hvordan de sammen kan løse utfordringene med utskrivningsklare pasienter.

Ytterst på Bergsodden ligger sykehjemmet.

Fra hagen kan Knut og beboerne se mot fjellene i Senja. Malerutstyret har han tatt med seg til sykehjemmet.

– Vi er takknemlige for at pappa havnet på et moderne sykehjem til slutt. Men det er synd at nåløyet er så innmari trangt. Sånn burde det ikke være for våre gamle, sier sønnen Terje.

– Jeg vil rose de ansatte i Harstad kommune tross alt. De har bare gjort jobben sin ut fra ressurser og økonomi, sier vergen Einar Inge.

Begge mener det er på høy tid å bygge opp eldreomsorgen, både i Harstad og resten av landet, og ber om mer penger til kommunene.

– Hvordan eldreomsorgen er blitt prioritert så langt, er jo skremmende.

Les også: VGs avsløring om millardbøtene.