– Vi trenger så mange som mulig, men i alle fall hundre, sier Linn Skjevling.

Hun er en del av teamet ved UNN Harstad som forsker på tarmflora og dens betydning i utviklingen av en rekke ulike sykdommer.

Teamet jobber for tiden med fire studier. En studie på kronisk utmattelsessyndrom (ME), en på overvekt, en på irritabel tarmsyndrom og så er de snart klare for å starte opp studien på Bekhterevs sykdom.

– Når man har brukt så mye ressurser på de fire studiene som vi har, så er det en utrolig stor styrke hvis vi kunne hatt ei frisk kontrollgruppe å sammenligne studiene med, sier Marthe Hammervår Rasmus.

80 MINUSGRADER: I dette fryseskapet på laboratoriet oppbevares tarmflora-transplantater. De oppbevares i 80 minusgrader. Foto: Marit Langseth

Dette innebærer det

Derfor appellerer de nå til befolkninga i Harstad og omegn om å melde seg som frisk kontrollperson.

Det innebærer følgende: en kartleggingssamtale på telefon, å signere et elektronisk samtykkeskjema, fylle ut et spørreskjema, prøvetaking av avføring og urin, og ett oppmøte på sykehus på omtrent 30 minutter hvor det blir tatt blodprøve og stilt noen spørsmål.

– Vi sender utstyret du trenger i posten. Du får med deg fem små prøveglass som du samler prøver av en avføring i, putter dem i en fryseboks merket med dato, og så ta de med sammen med en urinprøve når du kommer til sykehuset, sier Skjevling.

– Du kan også komme hit og gå på toalettet her, legger Hammervår Rasmus til.

TEAMET: Dette teamet jobber med forskning på tarmflora ved UNN Harstad. Bak fra venstre: lege og forsker Peter Holger Johnsen og leder for medisinsk avdeling Siv Jorunn Olsen. Foran fra venstre: forskningssykepleier Tone Isaksen, lege og stipendiat Linn Kallbekken Skjevling og forskningssykepleier Marthe Hammervår Rasmus. Foto: Marit Langseth

Litt høyere terskel

Så langt har de altså fire slike kontrollpersoner.

– Vi har mistanke om at folk vegrer seg for å levere avføringsprøve. Mange synes det er greit å levere urin- og blodprøve, men akkurat det med avføringsprøve er det kanskje litt terskel for. Men det er bare en gang og ett oppmøte, sier Skjevling.

Det er noen kriterier for å bli med. Du må være mellom 18 og 65 år, ha en BMI under 35, en normal fordøyelse og et normalt kosthold, ikke brukt antibiotika de siste tre månedene, og ikke ha noen av sykdommene de forsker på.

– Det betyr ikke at du ikke kan ha noen form for sykdommer. Du kan ha astma, allergi og lavt stoffskifte for eksempel, sier Hammervår Rasmus.

– Er man usikker, så er det bare å melde seg, så får vi raskt avklart om de er aktuelle eller ikke, sier Skjevling.

KLARE TIL BRUK: Her er noen av transplantatene laget av avføringsprøver. Forskerne bruker klystermetoden, som vil si at de settes inn via endetarmen og inn i tykktarmen til pasientene som det forskes på. Foto: Marit Langseth

Øker kvaliteten på studiene

I studiene på ME, overvekt og irritabel tarmsyndrom er de snart klare for å lese av de første resultatene.

– Man har en del sykdommer hvor man mistenker at en forstyrrelse i tarmflora er med på å utløse sykdommene. Vi tenker at ved å korrigere tarmfloraen ved å gi tarmbakterier fra en frisk donor, kan man være med på å gjenopprette en balanse i tarmfloraen, og det kan føre til tilbakegang for sykdommene, forklarer Skjevling.

– Det er viktig for oss å få fullført dette på en god måte, og det innebærer at vi trenger friske kontrollpersoner for å ha en sammenligningsgruppe for å øke kvaliteten på studiene, legger hun til.