For at media skal ha høy tillit er det viktig at norske media er til stede under også krigene i verden, og ikke bare driver med underholdningsjournalistikk.
– Våre folk risikerer livet for å fortelle om virkeligheten i krigen. Vi må være til stede for å kunne gi et korrekt bilde av for eksempel Gaza-krigen.
Gard påpeker at VG skal være pålitelig og først, og det du leser i VG skal være korrekt.
– En hver journalist kan være først, men det vi publiserer må være pålitelig. Folk skal se VG og bli overrasket. Kjendisjournalist er noe vi må gjøre for å være et troverdig medium. Mye av krigsjournalisten går via underholdningsjournalistikken.
Han berømmer ordningen med Pressens faglige utvalg som holder mediene i ørene.
– En av grunnene til den høye tilliten media er at vi har en selvdømme-ordning. Vær Varsom-plakaten er viktig.
Han påpekte også at mediene er blitt mer åpne, noe som også er viktig for tilliten.
– Vi kan ikke kreve åpenhet av andre, når vi ikke selv er åpne. Vi må bli flinkere til å erkjenne feil. Media gjør til dels grove feil, som kan svekke tilliten til journalistikken. Det er tøft å stå i en mediestorm. Alle journalister kan ha godt av å være i mediestormen på andre siden.
– Baneheia-saken er en skam for norsk presse. I denne saken gjorde vi en for dårlig jobb, men i etter tid har vi laget rapporter om hva som gikk galt. Dette for å lære.
Steiro er tydelig på at skal mediene fortsatt ha høy tillit, må vi drive med undersøkende journalistikk.
– VG skal være ledende på undersøkende journalistikk. Etter 2015 la vi om strategien og er blitt flinke på undersøkende journalistikk. Denne type journalistikk er mer lest enn kjendisjournalistikken, sier han.
Han sammenlignet mediene i Norge og USA.
– Det å bygge tillit er blant annet det å avsløre aksjehandlinger til Sindre Finnes. I Norge leser alle de samme avisene. I USA er tilliten rekordlav, noe av årsaken er at folk leser ikke de samme mediene. Det har vært en tragedie for tilliten til journalistikken at lokalavisene forsvant i USA.