Litt over ett kilo fisk per deltaker ble det mildt sagt ynkelige resultatet av årets VM i skreifiske i Svolvær forrige helg - den minste fangsten i VM-historien.
Og det var ikke fordi Vestfjorden så ut som på dagens midtsider.
Lesere får ha oss unnskyldt for en noe utenriks flyvetur, men ørna har altså tatt en svingom over deler av VM-flåten dagen før selve VM-dagen. Da foregikk Lofoten Cup, en slags prolog til selve mesterskapet den påfølgende dagen.
Bildet viser et par-tre generasjoner små kystfiskefartøy, som i hundrevis år har vært hovedmotorer for bosettinga langs kysten. Idyllen er nærmest total, mektige Vestfjorden hadde virkelig tatt seg en siesta mens fiskere testet hva som gikk best - i alle fall minst dårlig - svenskpilk? Hvit makkångel? Ekstrablank high-tech med eller uten rød gummidusk? God, gammeldags skjei? Nå en kombinasjon. Med saltvannsaktivert blinklys? - Du skal nu førr fan ikkje skræmm fesken!
VM i skreifiske er år for år et av de aller største utstillingsvinduene for vernede fartøy her til lands. Hovedoppgaven er å være plattform for de seks hundre påmeldte sportsfiskerne i VM. Men særlig de siste årene, etter at det ble utstedt ei lita minikvote til verna båter, har klassiske fiskefartøy tatt turen til stevnet, sjølerklært som en av verdens største fiskekonkurranser. Over 70 båter stiller til start, og Svolvær havn tar seg noen tiår bakover i tida og viser seg fra smørsida. Og fartøyvernere kan feste som nesten hvemsomhelst når de vel har sauma fast gullskrinet, og ete mølja med begge hender.
Midt i ørneblikket flyter stille og stabilt det gode skip MK «Folkvang», en 107 år gammel galeasrigget skandferkutter, restaureringsverket til Astafjord Kystlag i Grovfjord. Båten er en av Lofothavets - og havnas - mest fotograferte skapninger.
Hun inngår i en pågående folkebevegelse på kysten, med det samla mål å ta vare på «et representativt utvalg» av fiske- og kystfartøy. Titusenvis av timer frivillighet nedlegges raust hvert eneste år, og - når fjorden spiller med - kan det oppstå et bilde som dette.
Fjorden spilte kraftig mot dagen etter. Svolvær hadde ventet at VM-lørdagen skulle ligne det du ser her. Byen hadde som vanlig ladet med nærmest industielt fiskemottak, et telt fullt av lynskarpe sløyere med flyvende kniver, velkalibrerte vekter og sjenerøst ordtilfang. Utelivet hadde ladet med sterkt overpriset øl og kjipe inngangsgebyrer - også som vanlig. Det uvanlige oppsto lørdag morgen. Etter sånn cirka seksti dager med rolig og i alle fall halvveis medgjørlig fjord, inntraff en dag med pisk fra sørvest - nesten like svinkald som de foregående seksti, men med frådende bølgetopper og opptil flere røde trekanter øverst på yr-varselet.
Båtene stakk nesa ut i kavet, men de fleste snudde. Men det er bare noen måneder til neste år...