Dersom Helse Nord vedtar nedleggelse, vil pasienter ved døgnenheten måtte reise til Narvik, Silsand eller Tromsø for å få hjelp.
I UNNs høringsforslag heter det at årsaken til nedleggelse er en samlet vurdering av behov for «frigjøring av ressurser for styrking av polikliniske og ambulante tjenester samt sykehusfunksjon i Tromsø».
Leder for FHN-Nord, Marino Jonassen reagerer på at døgnplassene i Harstad legges ned for å styrke sykehustilbudet i Tromsø.
Les Jonassens appell her:
«I dag står vi samlet for å rette våre stemmer mot en mulig beslutning som påvirker oss alle, uavhengig av politikk, men som medmennesker og samfunn.
Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad har blitt satt i gang uten tilstrekkelig vurdering av de menneskelige konsekvensene, og det er noe beslutningstakerne og arbeidsgruppa burde reflektere over.
Døgnenheten i Harstad har vært og ER en viktig ressurs for Harstad, det har den vært i årevis. Den har vært en trygg havn for de som har trengt akutt psykisk helsehjelp, et sted hvor de har blitt møtt med medfølelse og omsorg. Nedleggelsen av denne enheten setter ikke bare en tjeneste i fare, den setter liv i fare.
Den mulige Nedleggelsen av døgnenheten som nå er ute på høring har utløst sterke følelser og reaksjoner blant oss, vi er mange som føler oss overkjørt å ikke lyttet til i en prosess som heller ikke har vært stueren og det gjør meg og mange med meg rett og slett forbanna. Det er på høy tid at arbeidsgruppen og helse nord retter fokus på det medmenneskelige aspektet ved denne beslutningen og ikke fokusere på de 20 millionene som vil bli spart for det er det som er sannheten og målet med nedleggelsen. De må forstå at kostnadsbesparelser på 20 millioner kroner ikke kan rettferdiggjøre og sette menneskers liv og psykiske helse i fare.
Arbeidsgruppa og helse nord må se forbi tall og budsjettregnskap.
De må se på menneskene som vil bli berørt.
De må se på de som allerede lider av psykisk helseproblemer og risikerer å miste sin eneste trygge havn.
De må se på de pårørende som bekymrer seg for sine kjære.
Og de må se på samfunnet som en helhet, fordi når mennesker lider av psykisk uhelse, påvirker det oss alle å i denne situasjonen spesielt Harstad.
Hva er verdien av disse pengene i sammenligning med en persons liv?
Hva er prisen de er villige til å betale for å se bort fra behovet for psykisk helsehjelp?
Tenk også litt over på de fatale konsekvensene som denne beslutningen kan få.
For mange vil det bety lengre reiser til andre enheter, noe som kan føre til forsinket behandling og økt stress for både pasienter og pårørende. Det kan også føre til at noen ikke søker hjelp i det hele tatt på grunn av avstanden og besværet med å komme seg til en annen enhet.
Vi bor ikke i Oslo hvor du kan ta trikken 10 minutter så er du fremme ved en annen enhet. Men dette er noe arbeidsgruppen vet, de har bare valgt å ikke ta hensyn til det.
Vi kan ikke ignorere faren som ligger i nedleggelsen av denne enheten. Jeg velger å kalle det en nedleggelse for det er det i praksis er.
Psykisk helse er en del av vår totale helse, og når tilgangen til nødvendig hjelp blir begrenset, stiger risikoen for at mennesker vil lide i stillhet. De som allerede sliter med psykiske helseproblemer, vil stå overfor enda større hindringer på veien til bedring. Dette kan føre til en økning i selvmordstilfelle og større psykisk uhelse, noe som er en tragedie vi ikke kan akseptere.
FHN Nord, andre brukerorganisasjoner og Harstad omegn oppfordrer beslutningstakere til å la døgnenheten få bli i Harstad. Budsjettutfordringene og nødvendigheten av å ta økonomiske beslutninger er en ting, men man kan aldri sette en pris på menneskeliv og på den smerte som oppstår når noen tar sitt eget liv eller blir sykere på grunn av en tjeneste som i praksis ikke er tilgjengelig.
Vi er 30.000 mennesker som blir oversett å ikke lyttet til.
Det er også svært bekymringsverdig at ingen fra Harstad har blitt inkludert i beslutningsprosessen, verken brukerorganisasjoner fra Harstad eller ansatte fra døgnenheten eller sykehuset. Lokale perspektiver og kunnskap er uvurderlige når det gjelder å forstå behovene til vårt lokalsamfunn. Vi skal ha en rettferdig sjanse til å bli hørt og delta aktivt i denne viktige avgjørelsen som vil påvirke oss direkte.
Noe annet tyder på en arroganse uten sidestykke.
Vi ber om at beslutningstakerne og helse nord tar et skritt tilbake, vurderer konsekvensene av denne nedleggelsen nøye, og ser etter andre måter å spare penger på.
Eller la meg omformulere meg, vi ber ikke om noe som helst. Vi krever at døgnenheten får bestå akkurat slik som den gjør i dag.
Jeg vil avslutte med å si at:
Vi må bevare det medmenneskelige i vår omsorg for hverandre og for å beskytte vårt fellesskap. Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad er ikke bare en administrativ beslutning: det er en beslutning som vil forme vårt samfunn og våre liv og i verste fall kan liv gå tapt.
Vi har ingen å miste».