På toppen av forsvarsbudsjettet for 2024, må regjeringen legge på minimum 6,8 milliarder kroner for å nå Natos felles mål for landenes forsvarsutgifter, ifølge VGs opplysninger.
Mye tyder på at Ap/Sp-regjeringen allerede har tatt dette signalet, og vil følge opp i det reviderte statsbudsjettet i mai.
For to uker siden lovet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at hans regjering ville nå Natos felles mål om minimum to prosent av BNP til forsvarsformål nå i 2024.
– Fra første juli har vi nådd to-prosentmålet, sa Støre til VG 14. mars.
– Han (Stoltenberg) er orientert denne planen, la han til.
Regnestykket
VG har fått bekreftet at Nato-staben i Brussel i løpet av vinteren har regnet på gapet mellom gjeldende forsvarsbudsjett og to-prosentmålet for flere land som ligger nært opp under målet for byrdefordeling i Nato.
Norge er ett av dem.
Ved å dele disse tallene med hvert enkelt land, skal Stoltenberg ha ønsket å legge ytterligere press på de som ennå ikke oppfyller målet.
Byrdefordeling mellom allierte land ventes å bli et stort tema på toppmøtet i Washington i juli. Presidentkandidat Donald Trump har truet med sterke reaksjoner mot land som ikke «betaler».
Oppfyller i 2024
VG har forelagt opplysningene om Natos forventning til Norge for statsminister Jonas Gahr Støre:
– Nato har sin måte å regne på, sier han.
– Jeg vil gjenta det vi sa i Stortinget: At 1. juli skal oppfylle Natos to-prosentmål. Den forpliktelsen som Norge påtok seg i 2014, vil regjeringen oppfylle i 2024, sier Støre.
18 land på plass
Natos beregning, at Forsvaret må styrkes med minimum 6,8 milliarder kroner for å nå to-prosentmålet, skal være basert på årets vedtatte forsvarsbudsjett, og anslag for den økonomiske utviklingen.
I mars sa Stoltenberg at 18 av Natos medlemsland lå an til å nå målet allerede i år. Etter det har også Sverige kommet på denne listen.
I 2014 var det bare tre land i Nato som nådde målet.
Tilslutning
Ambisjonen om å nå to-prosentmålet allerede i 2024 har fått stor tilslutning i Stortinget. Regjeringen har i flere runder snakket med partilederne i Stortinget om utformingen av den kommende langtidsplanen.
– Bakgrunnen for at regjeringen kommer mer ekstra penger allerede i år, er at de vil inn i to-prosent klubben før toppmøtet i Washington i sommer. Det legger de heller ikke skjul på, sa Høyre-leder Erna Solberg til VG.
I 2014 var Solberg statsminister og deltok på Nato-toppmøtet som vedtok to-prosentmålet.
Ved inngangen til pandemien var Norge nær ved å nå dette målet. Men etter krigsutbruddet i Ukraina skjøt Norges BNP i været med ekstraordinære inntekter fra salg av olje og gass, og Norges andel av forsvarsutgifter falt igjen under.