Hole har fått framlagt saken med Politiets fellesforbund og situasjonsbeskrivelsen fra noen betjenter. Slik svarer han på kritikken:

– Bemanningssituasjonen er ikke spesifikt for politiet i Harstad, og nødvendigvis heller ikke verre her en andre steder. Vi er på vei mot et bedre og mer enhetlig politi, og må leve med at det tar tid å få endringene på plass.

– Min påstand er at vi løser samfunnsoppdraget også i en krevende reformtid. Dette understøttes både av gode tilbakemeldinger fra publikum og samarbeidspartnere, og at vi generelt har et politikorps med god kompetanse og høy etisk standard, skriver han.

Hole skriver videre at Harstad Politistasjon har ett politikorps som består av dedikerte og idealister som ønsker å gjøre en best mulig jobb. De ansatte er der for de svakeste og for publikum som trenger politiets bistand.

– Jeg både forstår og støtter frustrasjon som til tider kommer til uttrykk blant ansatte når de opplever at ressursene ikke står i forhold til oppgavene vi er pålagt å løse.

– færre politihoder

Lite folk på stasjonen er ikke noe nytt. Ledelsen ved Harstad politistasjon har i flere år signalisert behov for økt ressurser, og mener de kan underbygge behovet for en større tildeling av antall stillinger enn hva de per i dag er tilgodesett med, også etter at vi ble en del av Troms politidistrikt.

– Samtidig har vi et ansvar for polititjenesten i hele distriktet. Det er mange funksjoner som skal på plass og mange om føler det samme behovet som oss, skriver han.

Han aviser at Harstad politistasjon er tappet for ressurser som en følge av reformen. De er flere ansatte nå enn da de var en del av Midtre Hålogaland politidistrikt.

– Det som er riktig er at vi som en følge av reformen er færre «politihoder» på politihuset og derved færre å ta av når det oppstår ekstraordinære behov, samt at oppgavemengden har økt betydelig.

Stiller opp på fritiden

Til 1. juni.2017 var operasjonssentralen lokalisert i Harstad med bemanning 24/7. De ivaretok innsatte i arresten hvis patruljen(e) måtte rykke ut, og bisto også ved andre oppdrag. Likeledes hadde de nabohjelp og samarbeidet med Vesterålen og Ofoten når behovet var der.

– Etter omorganiseringen må vi i det vesentlige basere oss på egne ressurser, og merker at dette har vært utfordrende spesielt for å ivareta en robust vakt og beredskap. Avstanden til naboregionene er såpass stor at vi ikke kan basere oss på bistand derfra.

De siste årene har politiet hatt en betydelig økning av antall oppdrag med å bistå helse med psykisk syke.

– Dette er ofte svært tidkrevende oppdrag, både til vakthold og ofte transport til Tromsø. Det samme gjelder varetektsfengslinger, der vi ofte får plass langt unna, noe som også gjør oppfølging med blant annet avhør krevende, skriver han.

Spesielt økning av vakthold i arrest og bistand til helse har medført en betydelig økning i bruk av overtid det siste året.

– Årsaken er at vi ikke har mulighet til å utføre oppgavene med det antall ansatte som er på ordinær jobb. Det er også svært lite tilfredsstillende for de ansatte at de stadig oftere er avhengig av at kolleger stiller opp på fritid for å få hjulene til å gå rundt. Selv om det hører til unntakene, har vi løslatt arrestanter for å prioritere andre oppdrag. Det er selvsagt ingen ønsket situasjon.

Oppfyller responskrav

Ifølge Hole har mange ansatte kjent på overtidsbelastningen over tid, men de stiller likevel opp både for å hjelpe kollegaer samt at de kjenner på samfunnsoppdraget som politiet skal ivareta.

Det er heller ikke Hole sin oppfatning at bemannings situasjonen går ut over innbyggernes trygghet.

– Står liv eller helse på spill, skal dette prioriteres fremfor alt annet, noe vi også gjør.

Av beredskapsmessige hensyn kan han ikke kommentere påstanden om antall patruljer i helgene.

– En svært stor andel av oppdragene skjer i eller nært Harstad, hvor vi stort sett er på åstedene samtidig som de andre nødetatene. Vi oppfyller responstidskravene fra Politidirekoratet, både i henhold til det som skjer i byen og Kvæfjord/Harstad.

Hole stiller seg uforstående til at politiet kommer etter at de andre nødetatene er ferdige.

– I Skånland er det lokalt stedsplassert brann og ambulanse med kortere utrykningsvei, hvor det vil være naturlig at vi er på åstedet etter de andre, mener han.

– Flere jobber med narko

Selv om jobben mot narkotika ikke er blant de politisk prioriterte områdene, har vi flere dedikerte ansatte som jobber aktivt i miljøet. Harstad har aldri hatt et høyere antall narkotikasaker enn i 2017, og utviklingen hittil i år tyder på en fortsatt økning.