Ekteparet Solhaug har et stort hjerte for de mindreårige asylbarna som i lang tid har bodd på asylmottak i Norge. De har begge meldt seg som representanter og verge for til sammen minst 10 mindreårige. Ekteparet har brukt både tid og penger på å hjelpe ungdommene til et bedre liv.
– Vi synes det er hyggelig å hjelpe, sier de.
Bestemte seg
Håvard Solhaug er inspektør i Sivilforsvaret, og var på jobb i Kirkenes da flyktningstrømmen var som verst vinteren 2015.
– Mindreårige og familier strømmet over grensen, og der og da bestemte jeg meg for å gjøre noe. Og fikk kona med på laget. Vi har begge ungdommer som vi er verge eller representanter for, sier de to.
Håvard Solhaug er lokalpolitiker for Høyre. Ut fra sine erfaringer med asylarbeid, håper han på en litt mer human innvandringspolitikk.
– Jeg er enig i at Norge ikke kan ta imot alle som banker på døra. Men jeg er kritisk til byråkratiet og systemet som gjør at unge mennesker må vente så vanvittig lenge før de får svar på om de får bli i landet. Dette er riv ruskende galt. De burde få svar senest tre måneder etter at de kommer til hit. Så slipper de å knytte seg til venner og til landet, for så å bli kastet ut. Jeg representerer gutter som har sittet på vent siden 2015, sier Solhaug. Han roser veiledningen til Fylkesmannen i Troms og jobben som Ibestad mottak gjør, men mener sen saksbehandling gjør at det produseres psykiske utfordringer i asylmottakene.
Rømte fra nord til gata i Paris
Forferdelige forhold
– Vi må huske på at mange av disse ungdommene har flyktet fra forferdelige forhold i hjemlandet. Jeg kjenner til en 15 år gammel gutt som satt i et konteinerfengsel i hjemlandet Somalia i et halvt år. Der hadde han det fryktelig. Etter hvert klarte han å flykte til Norge. Mange ungdommer har traumer, og de blir sittende alene med tankene sine dag etter dag.
De fleste ungdommer som kommer hit, har skaffet seg mobiltelefon. Simkort har de ikke. Det blir for dyrt.
– Jeg har hjulpet dem med å opprette samtaletjenesten «Messenger», som er gratis på internett. Så kan de ta kontakt når de vil. Det er på «Messenger» jeg har kontakt med guttene som bor på gata i Paris, sier han.
Solhaug blir rørt når han forteller om en 17 år gammel afghansk gutt som valgte å flykte til Paris.
– Gutten er analfabet, men lærte seg norsk på kort tid. I løpet av 14 måneder bodde denne gutten på seks forskjellige mottak. Han ble flyttet fra mottak i Oslo til Sama, som ble lagt ned. Deretter til Vågsfjord mottak som ble lagt ned, så til Harstad mottak som ble lagt ned og til slutt til Kvæfjord. Da rømte han.
Satt og gråt
Første gang ekteparet Solhaug traff denne gutten var på Sama mottak. Da satt han og en kamerat på rommet sitt og gråt. Guttene var alene i verden, de var redde, pengeløse og manglet det meste. Det eneste de hadde var hver sin seng å sove i.
– Vi dro ut og kjøpte sjampo, tannkrem, litt godterier og sko til dem.
I november 2016 dro Politiets utlendingsenhet (PU) rundt og hentet asylsøkere som hadde fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Ryktet om de nattlige aksjonene spredte seg, og den store frykten blant ungdommene var å bli hentet og deportert til Trandum.
– Da våre gutter bodde på Sama mottak, låste de døra og planla å hoppe ut fra tredje etasje hvis politiet kom.
En fredag i januar valgte den 17 år gamle afghanske gutten å rømme. Solhaug kunne følge guttens reiserute på «Messenger». I Paris ble gutten frastjålet de få pengene han hadde. Uten identifikasjonspapirer, var det umulig å opprette bankkonto til han. Men Solhaug visste råd.
Presten tok saken
– Jeg kontaktet sjømannspresten i Paris og sendte over en sum penger som presten overleverte gutten.
Ekteparet Solhaug er engstelige for de to som nå lever på gata i storbyen Paris. De har sovet på et teppe på gata i 15 minusgrader. De lever av mat som de får fra frivillige organisasjoner. Det hender de går et helt døgn uten mat. Iblant har de fått dusjet og stelt seg hos venner som bor i mottak.
– Det er skremmende at ungdommene kan bli utsatt for menneskehandel, kriminalitet og prostitusjon. Jeg frykter at mange kan bli et lett bytte for ekstremister, sier Solhaug.
Når ekteparet drar til Paris i mai, har de lovet å ta med guttene på restaurant.
– De skal få spise godt, og så skal vi kjøpe nye klær til dem. Vårt store håp er at guttene får oppholdstillatelse i Frankrike, at de får skolegang og kan bygge seg opp et godt liv, sier Wårinn og Håvard Solhaug.