• Betjenter sier de føler de av og til ikke klarer å løse samfunnsoppdraget.

  • Aldri har det vært færre patruljer på jobb i helgene. Enkelte helger er det kun én patrulje på jobb.

  • Bråkmakere som normalt ville blitt satt i arrest, slipper ofte unna. Årsak: Det er ikke nok folk til å sitte arrestvakt. Forskriften sier at det må være minimum to betjenter hvis én person sitter i cella.

  • I et forsøk på å få satt lovbryteren inn, sendes det ut SMS til alle ansatte som har fri i politiregionen. De oppfordres til å møte for å sitte arrestvakt. Responsen er ofte laber.

  • Den dårlige bemanningen går utover motivasjonen. Mange mener de ikke er i satt i stand til å utføre en god nok jobb.

  • Vaktområdet er blitt så stort at patruljen kan få så lang utrykningsvei at den  i verste fall ikke rekker fram til åstedet, før andre nødetater har forlatt. Det synes politibetjentene er flaut.

  • Ingen er for tiden dedikert til å jobbe med narkotika. I løpet av de siste årene har kokain fått fotfeste i byen. For bare 10 år siden var stoffet ukjent i Harstad.

  • Erfarne betjenter sier at for noen tiår siden var det syv-åtte betjenter på vakt i helgene. Den gang hadde de ansvaret for ro og orden mellom brua i Medkila og Bergsbrua. Nå er det enkelte helger kun to betjenter som har ansvaret for hele harstadregionen, inkludert Skånland og Kvæfjord.

Situasjonen i Harstad står i grell kontrast til politireformens målsetting, som trådte i kraft 1. januar 2016.

«Målet med politireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor (…).