I helgen tok overlegekollegiet i Harstad et kraftig oppgjør med de negative konsekvensene av at sykehuset fjernstyres fra Tromsø – og der beslutninger tas 35 mil unna. Nå mener de at nok er nok.

Svært bekymret

Avdelingsleder Per Christian Valle og overlegene Rolf Arne Iversen og Anders Nordgård sendte på vegne av overlegekollegiet et alvorlig bekymringsbrev til UNN-styret og UNN-ledelsen.

De har 10 års erfaring med å bli styrt fra Tromsø, og mener de har godt grunnlag for å si at klinikkmodellen har spilt fallitt. Overlegene krever at sykehuset blir en selvstendig klinikk, med egen leder som har makt, myndighet og eget budsjett.

Kutt på rehaben

Dråpen som har fått begeret til å flyte over, er Tromsø-beslutningen om å legge ned sengeplasser ved den velfungerende rehabiliteringsavdelingen i Harstad.

– Utfordringene som ligger i fjernadministrering fra avdelings- og klinikksjefer i Tromsø fremkommer stadig tydeligere i flere klinikker i UNN. Vanskeligheten med å utøve god ledelse uten å være til stede, lokal forståelse og eierskap illustreres med all tydelighet. Forslaget om kutt i sengetallet ved rehabiliteringsavdelingen ved UNN Harstad føyer seg inn i rekke av lignende saker i UNN, hvor det tydelig kommer fram at fjernledelse ikke sikrer innsikt i, og forsvarlig drift ved UNN Harstad, påpeker de tre.

Overlegene mener det er på høy tid at sykehuset i Harstad løsrives fra Tromsø.

– Harstad sykehus må bli en selvstendig klinikk med en sykehusleder som har eget budsjett. Driftskoordinator Gina Johansen er en fantastisk dyktig leder. Hun jobber som en helt for sykehuset, men det hjelper ikke når det ikke følger makt og myndighet med stillingen. Dette er ikke i tråd med vedtaket som ble gjort i Stortinget, mener Iversen.

«Tromsø først»

Han mener Harstad sykehus er blitt ei melkeku for Tromsø, der pengestrømmen går en vei – nordover.

– Det spares og kuttes på ordinær drift for å finansiere kostbare byggeprosjekter og høyspesialiserte oppgaver i Tromsø. Harstad drifter effektivt og godt. Vi behandler pasienter med lungebetennelse til halve prisen av det Tromsø gjør. Rehabiliteringssengene i Harstad driftes 5000 kroner billigere per døgn enn i Tromsø. Likevel legges det ned i Harstad for å opprette flere senger og ansatte i Tromsø. – UNN-ledelsen ser ut til å jobbe etter mottoet «Tromsø først», det er ikke et godt samarbeid, sier Iversen.

Forsvarlig drift

Overlegen kan liste opp en rekke eksempler på at fjernstyringen fra Tromsø ikke sikrer forsvarlig drift i Harstad.

Medisinsk avdeling i Harstad har i mange år vært underfinansiert i forhold til arbeidsoppgavene.

– Et annet eksempel var da Helse Nord bevilget midler til å ansatte kreftleger ved UNN. Resultatet ble at Tromsø fikk legene, mens sykehusene i Narvik og Harstad fikk en ambulerende ordning. Det innebærer at en stor del av kreftlege-ressursen til Hålogaland går bort i reisetid. Det kommer ikke pasientene til gode, sier Rolf Arne Iversen.

Overlegene ser fram til at stillingen som lokal driftskoordinator evalueres i løpet av året.

Tas på alvor

Nyvalgt styreleder Ansgar Gabrielsen har foreløpig ikke sett bekymringsbrevet fra overlegene i Harstad.

– Når overleger skriver et beskrymringsbrev til ledelsen, så tar vi det selvfølgelig på største alvor. Legene skal få svar på relevant nivå, sier Gabrielsen.

Det nye styret i UNN har avviklet ett styremøte. Gabrielsen planlegger å besøke alle institusjonene i UNN-systemet, også Harstad.

– Jeg har jobbet med helsepolitikk i 25 år, og problemstillingen er ganske lik i hele landet. På generell basis kan man si at enhver endring utløser aktiviteter, sier Gabrielsen.

– Overlegekollegiet viser til at det er store utfordringer ved at UNN Harstad fjernadministreres fra avdelings- og klinikksjefer i Tromsø. Hvordan ser du på denne problemstillingen?

– Vi i styret har et ansvar for å se hele sykehuskjeden samlet, sier han.

– Vil styret få en full oversikt over hele kjeden når ledelsen sitter i Tromsø, langt vekk fra lokalsykehusene?

– Jeg synes dette er et hypotetisk spørsmål, sier Ansgar Gabrielsen

Risikoanalyse

Kommunikasjonssjef Hilde Pettersen ved UNN opplyser at det i løpet av mai skal gjennomføres en risikoanalyse i forbindelse med kutt i senger ved rehabiliteringsavdelingen i Harstad.

– Risikoanalysen skal skje i løpet av midten av mai måned, sier Pettersen.

Hun viser også til overlegekollegiet opererer med at det skal kuttes fire senger.

– Det som er korrekt er at to senger skal kuttes. De to øvrige er knyttet til Nordlandssykehuset. Avtalen med Nordland går ut ved nyttår og skal da vurderes på nytt, sier Pettersen.

Klinikksjef Bjørn Yngvar Nordvåg uttalte til NRK i helgen at han oppfattet å ha et konstruktivt møte med de ansatte i Harstad forrige mandag.

– Vi er nå inne i en god prosess, og skal sørge for et godt behandlingstilbud i Harstad også i framtida, sa Nordvåg.

Ringer legevakta

Seksjonsleder Kjersti Nilsen ved Akutten Harstad har følgende oppfordring til folk som ønsker kontakt med sykehuset:

– Ikke ring legevakta, ring det nye nummeret til sykehuset. Det er 77626000, sier Nilsen.

For kort tid siden stengte UNN sitt gamle femsifrede nummer 07766.

Det førte til at pasienter som ikke finner nummeret til UNN sentralbord, ringte legevakta for å bli satt over. Det fører til mye ekstraarbeid på legevakta.

For at det skal bli billigere for pasienter og andre å ringe inn, har UNN gått bort fra femsifret telefonnummer og etablert nytt sentralbordnummer 776 26000, får Harstad Tidende opplyst.