Gerd Stamsø Munch ble født 5. august, 1931, og bodde sine tidlige år sørpå. Men de tre første årene etter krigen bodde hun i Tromsø, siden faren var stabssjef i marinekommandoen. Her begynte hun på det som den gang het første realskoleklasse.
Etter tre år flyttet familien til Oslo, noe hun i et intervju med Eivind Bråstad Jensen har sagt at hun ikke ønsket. I hovedstaden skrev hun blant annet stilen «Kvifor eg likar meg betre i Tromsø enn i Oslo», kommer det fram i intervjuet.
Dermed var det kanskje ikke så overraskende at hun flyttet tilbake nordover.
I 1959 flyttet hun til Tromsø med ektemannen Jens Storm Munch. Han ble den første fylkeskonservatoren i Troms, mens Gerd fikk jobb på Tromsø Museum.
Deltok på flere utgravninger
Hun sto for flere større utgravninger i Nord-Norge, blant annet på Senja, i Steigen og i Lofoten. Hun regnes som sentral i å bygge opp det arkeologiske fagfeltet i landsdelen.
Gerd Stamsø Munch publiserte flere vitenskapelige artikler, og gjorde arbeidet sitt kjent for et større publikum, blant annet i samarbeid med sin mann.
Hun forsket også på kvinnenes roller i vikingtiden, og analyserte seg fram til at det var samisk nærvær i stor-Tromsø på 800–900-tallet. Hennes artikkel står å lese fra side 29 i denne utgivelsen.
Engasjert
Gerd Stamsø Munch engasjerte seg kraftig for sosiale rettigheter. Da norske myndigheter ville sende asylbarnet Yalda Bahadori ut av landet, sluttet Gerd Stamsø-Munch seg til protestene. Hun var blant annet engasjert i Støttegruppa for Yalda, og var med å koordinere en kronerulling for å bidra til at jenta skulle få bli i Norge med hennes familie.
Kampen som ble ført over hele landet ble til slutt kronet med seier. I 2014 besluttet Utlendingsnemnda (UNE) at Yalda og familien likevel fikk bli i Norge.
Den samfunnsengasjerte arkeologen ble 92 år gammel.