Harstad Tidende har tatt en samtale med dem på Egon like før Den internasjonale kvinnedagen.

Mikkelborg (50) driver i dag tre salonger i to byer, og Skinstad Nordlund (82) er kanskje den mest fremtredende kvinnelige høyrepolitikeren gjennom tidene i Harstad. Hun var byens første kvinnelige ordfører.

Det er to engasjerte og samfunnsinteresserte kvinner Harstad Tidende møter over et glass vann og en kopp kaffe.

Britt Skinstad Nordlund er en av kvinnene som har banet vei for yngre kvinner og det er noe Mikkelborg er glad for

– Det har gjort det lettere for oss. Jeg har ikke møtt på noen utfordringer som kvinnelig leder, og det kan jeg takke Skinstad Nordlund og hennes generasjon kvinner. De gikk foran, noe alle nyter godt av i dag, sier Mikkelborg.

Kjersti Mikkelborg (t.v) og Britt Skinstad Nordlund har klare tanker om forholdet mellom kvinner og menn i det offentlige rom. Foto: Odd Leif Andreassen

– Behandles likeverdig og rettferdig

Skinstad Nordlund påpeker at man må velge sine kamper, for det var ingen selvfølge at det var nettopp hun som skulle bli byens første kvinnelige ordfører.

– Det var menn som svært gjerne ville, men det var jeg som ble valgt. Samtidig må jeg berømme mannfolka som var rundt meg. Jeg lærte utrolig mye av dem og må trekke fram Sigurd Stenersen og Kjell Joachimsen. Av kvinner vil jeg si Gerda Nilsen, sier hun.

Begge har aldri stått på barrikadene for kvinnekampen, og har merket lite motstand på grunn av at de er kvinner. Samtidig ser de at det er fortsatt mye jobb igjen før kjønnene er likestilte på alle områder.

– Det gjenstår ennå noe, for vi må komme dit at begge kjønn blir behandlet likeverdig og rettferdig på alle områder, sier de.

Mikkelborg sier at hun ikke skjønner hvorfor kvinner i 2024 skal lønnes lavere enn menn for samme jobben.

– Det er flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Det som er skremmende er at kvinner i snitt tjener 190.000 mindre enn menn med samme utdannelse. Slik skal det ikke være, sier Mikkelborg.

Likevel er de ikke for kvotering til stillinger, for de mener den beste personen skal ha jobben.

– Det blir feil å kvotere inn en kvinne bare for at hun er kvinne. Det samme gjelder for menn. Skal man ha den beste utviklingen i bedriften eller samfunnet må den beste få jobben. Vi mener også at det beste er en viss kjønnsbalanse på arbeidsplassen, sier de.

Kjersti Mikkelborg (t.v) og Britt Skinstad Nordlund har møtt lite motstand i sine karriærer på grunn av at de er kvinner. Foto: Odd Leif Andreassen

– Kvinner er for forsiktig

De tror det er genetisk at menn til alle tider har fremhevet seg selv og blitt hyllet med gatenavn, statuer og medaljer.

– Menn tør hoppe i det, ta ting på sparket. Menn mener ofte de er flinkere enn de egentlig er, mens kvinnene skal være mer sikker før de går i gang. De må være langt mer trygge på at de kan jobben enn menn, sier de.

Mikkelborg sier hun var akkurat som kvinner flest. Først da hun innså at å slippe taket på jakten etter at alt skulle være perfekt, tok hun mot til seg og startet Spaspa.

– Jeg hadde jobbet i bransjen i fem år, før jeg turte å starte for meg selv. Det kom etter at jeg skjønte at jeg ikke var perfekt i alt, og at man må ta noen sjanser slik som ofte menn er flinkere til. 19 år senere kan jeg konkludere med at det gikk bra ikke å være perfekt i alt, sier Mikkelborg.

Skinstad Nordlund er enig i at kvinner er ofte like flinke som menn, og at de ikke må være redd for å ta sjansen.

– Kvinner må ta sin plass i samfunnet. Mange er mye flinkere enn de tror. Derfor er jeg veldig bevist på at det jeg har lært skal jeg lære fra meg, tilføyer Skinstad Nordlund.

I løpet av de 19.- årene Mikkelborg har vært bedriftsleder har hun merket en forskjell hos de unge.

– Jeg er en tydelig leder, og gir klare beskjeder. Tidligere var ikke det noe problem, men i dag kan ungdommen forveksle tydelighet med å være streng. Derfor må jeg etter en beskjed påpeke at jeg ikke er sint eller streng, bare tydelig, sier hun.

Kjersti Mikkelborg (t.v) og Britt Skinstad Nordlund er stolt over hvor langt Norge er kommet innen likestilling, men de mener det er fortsatt noe som gjenstår. Foto: Odd Leif Andreassen

– Rettigheter må ikke tas som en selvfølge

Skinstad Nordlund forteller at hun alltid hadde minst tre jobber, og at det var en selvfølge for hennes generasjon kvinner.

– Jeg hadde huset, jobben og politikken. Jeg var ofte oppe halv seks om morgenen for å få vasket et par maskiner med tøy før jeg dro på jobb. Det var mye å henge fingrene i, men det gikk bra, sier hun.

Begge er ikke i tvil om at en kvinne kan gjøre flere ting samtidig, i motsetning til mange menn.

– Samtidig er det utmattende å ha masse ting i hodet samtidig. Da kan det hende noe glipper, mens menn holder på med den ene tingen, og det gjør de ofte veldig bra, sier de.

De er stolte over hvor langt Norge er kommet i likestillingen, hvis de sammenligner andre kulturer.

– Det betyr at de rettighetene vi har i dag ikke må tas som en selvfølge, sier de.

Mikkelborg trekker spesielt noen kulturer som ikke er kommet spesielt langt, og hun sier hun ble sjokkert da Taliban i Afghanistan nektet kvinnene å gå på skole og fratok de rettigheter kvinnene i vår kultur ser på som en selvfølge.

– Norge har et ansvar og må anstrenge seg for at menn som kommer fra slike kulturer, der kvinner blir undertrykt, får opplæring i hvordan de skal behandle kvinner. Mange har et helt annerledes kvinnesyn enn vi har i Norge. Klarer vi ikke dette, blir det som å gå baklengs inn i fremtiden også for oss i Norge, sier hun.