Fredag 11. november 2016 vil bli husket lenge – som dagen da veipakkens sjokkregning ble lagt på bordet. For ordfører Marianne Bremnes vil den bli husket som en ekstremt dårlig dag på jobben. Å skulle fortelle harstadværingene at Harstadpakken sprekker med 900 millioner kroner, nærmere 60 prosent, skal da også være en kanossagang.  Vi snakker rett ut sagt om en skandale, og Bremnes og kommunens folkevalgte skal ikke i ett sekund tillate seg å være overrasket eller fornærmet over at byens innbyggere er i harnisk og føler seg ført bak lyset. Det har de nemlig all grunn til.

Og ennå er det mange skjær i sjøen. Blant annet er det høyst usikkert hvor mye penger som bokstavelig talt vil forsvinne i det sorte hullet i Harstadåsen. Å bygge tunnel er en kostnadsmessig risikosport. En sprekk på 20-30 prosent er ikke uvanlig, og gitt at det ikke allerede er tatt høyde for, står man i fare for å sprenge det opprinnelige budsjettet med godt over milliarden. Det er alvorlig.

Det er grunn til å stille en rekke spørsmål i etterkant av gårsdagens veipakke-sjokk. Men det er også grunn til å konstatere at planarbeidet er under enhver kritikk. Ja, det er riktig som det så flåsete ble påpekt, at dette er noe annet enn å bygge en garasje. Men så skal da også de planansvarlige for Harstadpakken ha en kompetanse og et erfaringsgrunnlag som gjør dem i stand til å håndtere denne typen prosjekt med langt større presisjon enn det som nå avdekkes.

På en dag som i går er det også all grunn til å spørre om man har lekt «tenk på et tall»-leken. I beste fall er kostnadsberegningene gjort på et syltynt og sviktende grunnlag, hvilket også regionveisjef Torbjørn Naimak bekrefter i et intervju i dagens avis.

Ordfører Marianne Bremnes dytter en stor del av ansvaret over på dem som har planlagt, og angivelig skal ha regnet og kontrollregnet. Det har hun også grunn til, men bare til en viss grad. Harstadordføreren kan nemlig ikke løpe fra det ansvaret som ligger i å sitte som leder av styringsgruppen. Slik veiprosjektet har utviklet seg, er det nærliggende å hevde at det har vært en styringsgruppe uten styring.

Det er flere som må bære ansvaret for at harstadbilistene nå er påført en solid ekstraregning. Mest sannsynlig i form av både lengre nedbetalingstid og dyrere passeringer.

Nå forventer vi en skikkelig oppvask og et oppryddingsarbeid i stor skala. Tilliten har ikke bare slått sprekker. Den er borte.