I forbindelse med Benjamins bortgang er det opprettet en minnekonto, der midlene skal gå til musikkformål i hans ånd.
- Benjamin var i hele sitt liv opptatt av at alle skulle få en sjanse til å drive med musikk. Derfor brukte han også mye av sin tid på å engasjere seg i barn og unge, slik at de som ikke hadde muligheten skulle få den, forteller Gro Dahle, Petter Söderberg-Sture, Frits Arne Hansen og Helena Söderberg-Sture.
Som Benjamins nærmeste pårørende er de utrolig takknemlig for den støtten de har fått. De har gjort også seg noen tanker om hvordan minnekontoen best kan forvaltes etter Benjamins ønske, men de vil gjerne ha innspill og forslag til gode musikkprosjekter.
Mange muligheter
Ifølge Gro, Petter, Frits og Helena er mulighetene mange, og tilskudd kan gis til alt fra leie av øvingslokaler til kjøp av instrumenter og tilskudd til kurs og konserter.
- Selv går vi med planer om å arrangere en band-camp der unge musikere uten band kan få muligheten til å spille sammen med andre. En minne-cd og en minnekonsert er også på planleggingsstadiet, avslører de. Men i trygg forvissning om at det også er mange gode idéer der ute, vil de gjerne ha innspill, men også ønsker.
- Formålet er å gi musikken i Harstad et løft, slik Benjamin var så lidenskapelig opptatt av, forteller de tre, som gjerne mottar henvendelser på epost til: benjaminsminnefond@outlook.com.
Masterstudent på gitar
En tragisk fallulykke rammet den talentfulle unge musikeren fra Harstad 13. oktober i fjor. Etter å ha undervist barn og ungdom i musikk både i Tromsø og i Oslo, flyttet han til Berlin hvor han hadde kommet gjennom nåløyet og inn på et masterstudium i gitar.
- Han hadde jobbet hardt for å få muligheten til å studere på et høyere nivå, og opptakskravene var omfattende både med tanke på tekniske ferdigheter og kvalitet på egne komposisjoner. Han hadde jo spilt gitar fra han var veldig liten, og lidenskapen for dette instrumentet bare vokste og vokste. Han var ekstremt dedikert, og han viet mest mulig tid til musikken, etter hvert innenfor de fleste sjangere, forteller pappa Petter og mamma Gro.
De beskriver sønnen som blid og glad, men ikke minst som en omgjengelig og inkluderende musiker som hadde omtanke for alle i miljøet.
