Hanne CS Iversen er på ingen måte et ukjent ansikt i lokalpolitikken. Gjennom årene har hun opparbeidet seg en formidabel politisk CV, noe som ble kronet med stillingen som statssekretær for Sylvi Listhaug i desember 2015. Vel hjemme i Harstad forteller Iversen at de politiske spirene ble sådd i ung alder.
– Foreldrene mine var svært politisk engasjerte, og jeg var på mitt første fylkesårsmøte som fem år gammel. Jeg fikk se på fra utsiden, og innsiden da grunnlaget ble lagt for hva Troms og Harstad FRP er i dag. Vi som var små, og etter hvert ung på 80 og 90 tallet fikk en fantastisk veiledning fra gode mentorer. Min far var en av dem, og i tillegg hadde vi Jann Willy Dahle og Bjørn Andreassen. Fantastiske folk som var åpen for å ta imot nye ideer og unge mennesker. Det var høyt under taket. Det er det enda, men kanskje på en litt annen måte enn det var da, forteller hun med iver.
Grunnlaget som ble lagt er noe Iversen ser tilbake på med stolthet.
– Det var spennende å være med på noe nytt og noe som ble dødsdømt av alle, for å se det formes til tider Norges nest største parti. Det er klart det ligger mye stolthet i hva gamleguttene fikk til, og hva vi fikk være med å bære videre.
Mer enn politiker
Iversen er ikke bare politiker. Med tiden har hun kombinert politikken med mange forskjellige yrker.
– Jeg har blant mye annet vært kokk, servitør, bartender, hovmester, butikksjef og daglig leder. Jeg har gjort ganske mye. Det som er felles er at jeg ikke liker å sitte innelåst på et kontor. Litt mer praktisk og det å møte folk i hverdagen synes jeg er kjekt.
Spesielt en jobb skiller seg ut for Iversen.
– En av de koseligste jobbene jeg har hatt, var å stå bak baren på Utheim. Du møter mange forskjellige mennesker, og får høre alle livshistorier fra det ene ytterpunktet til det andre. Du lærer mye av det, og det har formet meg som person, sier hun og fortsetter:
– Det var en av de fine tingene med jobben som statssekretær, du fikk møte så mange og fikk høre mange forskjellige historier. Historier som veldig ofte ikke kommer fram i offentligheten.
Statssekretær
Da hun godtok tilbudet om å bli statssekretær, hjalp det lite at hun skulle reise på en lenge planlagt familieferie rett etter. Jobben fulgte med henne.
– Jeg dro på ferie med åtte ringpermer som jeg skulle gjennom. Det ble soling med lesing av regelverk internt i regjeringen, departementet, og selve saksfeltet. Det var en ganske heftig lesejobb, forteller hun.
Steget opp fra lokalpolitikken til det nasjonale planet, er ikke lite. Selv synes Iversen bare at det hele var givende.
– Det var bare spennende. Bare det å i det hele tatt få spørsmålet og bli vurdert er stort. Tross alt er det ikke så mange som får et slikt tilbud i løpet av sin politiske karriere. Det var givende å ta del i det som betyr så mye for fremtiden i Norge. Spesielt det å utforme landets politikk på innvandrings og integreringsområdet, som har vært så offentlig med harde debatter og knivskarpe skillelinjer på sakene, sier hun.
Som statssekretær til kanskje den mest kontroversielle ministeren vi har hatt i Norge, Sylvi Listhaug, har Iversen lært mye. Selv synes hun det er viktig at man tør å ta debatten.
– Vi blir et mye fattigere samfunn hvis alle skal gå i takt og ikke tørre å diskutere ting. Det kan føre til farlig tilstander. Integringsdebatten i Sverige har ikke eksistert i mange år, fordi folk var redde for å ta det opp. Det er ganske tøft for dem som står i det. Det er noe du vet når du blir politiker, at står du fremst så blir du en skyteskive. Det er ikke for sarte sjeler å stå i fronten, slår hun fast.
Kritikk
Selv har Iversen også opplevd hvordan det er å stå i fronten, noe som ikke alltid er hyggelig.
– Personlig så tar jeg ikke kritikk innover meg. Jeg har vært politiker i mange år og er vant til det, men når det går ut over ungene mine, da blir det sårt, forteller hun.
Noe av kritikken har hun hørt indirekte gjennom sine egne barn. Det reagerer Iversen på.
– Det synes jeg ikke er greit. Lærere og foreldre bør rett og slett gå i seg selv og tenke seg litt om. Måten man diskuterer hjemme blir ofte tatt med ut. Når man snakker om meningsmotstandere er det lurt å tenke over hvordan man formulerer seg. Unger plukker det opp. Jeg har unger selv, og jeg ser hvor hard ordbruken kan være innimellom. Man skal ikke tåle og akseptere alt.
Savn
Det er et godt stykke fra Oslo til Harstad, og som statssekretær savnet Iversen familien.
– Jeg tror egentlig det var enklere for dem enn for meg. De hadde hverandre. Jeg hadde jobben og meg selv, og ikke tid til så mye mer enn det. Du får utdelt en fin leilighet, men når du går fra kontoret en gang mellom 6–10 på kvelden, så er du jo aldri der. Som firebarnsmor har ikke jeg vært alene på mange år. Det er klart det var tungt, men jobben var så interessant at det veide opp for det, forteller hun.
Valgkamp
Selv om hun nå har gått tilbake til lokalpolitikken, ligger Iversen ikke på latsiden. Det er en valgkamp på horisonten.
– Vi går inn i en ganske tøff valgkamp og jeg er tredjekandidat på FRP sin liste. Havner vi i regjering så er det ingen som vet hvor mange som går inn i regjeringsapparatet. Det får tiden vise. Vi skal i hvert fall gjøre det vi kan for at flest mulig havner sør, og at vi har en stemme fra nord, sier hun smilende.
