Til daglig jobber Berntsen på UNN i Harstad, noe hun skal fortsette med. Klinikken skal hun jobbe med på fritiden. De første behandlingene er allerede startet.
– Jeg følte at nå er tiden inne. Barna er voksne, og jeg har tid til å fylle livet med det som inspirer meg. Fordommene fra 2000–tallet er heller ikke like fremtredende.
Berntsen forteller at hun fattet interesse for ketamin som behandlingsmetode for psykiske lidelser i 2020, og skrev oppgave om temaet som del av spesialiseringen i psykiatri.
Sykehuset Østfold er det eneste offentlige sykehuset i Norge som tilbyr behandlingen som Berntsen er i gang med i Harstad. I Oslo-området finnes det imidlertid syv private klinikker som har tatt behandlingen i bruk. I tillegg har Andreas Wahl Blomkvist ved UNN Tromsø fått innvilget fem millioner kroner til å forske på behandlingsmetoden.
Psykologforeningen anslår at seks til 12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid. Berntsen tror det er underkommunisert hvor alvorlig depresjon kan bli for de som rammes.
– Det å slite med psykisk sykdom kan være veldig tungt. Depresjon kan rett og slett være invalidiserende. Jeg møter mennesker som er helt friske fysisk sett, men har en livskvalitet lik null. De bare eksisterer. Jeg har et ønske om å hjelpe disse menneskene. Dette er en potensielt livreddende behandling, sier Berntsen, og fortsetter:
– Mange av oss som jobber med dette mener det er snakk om et paradigmeskifte innen behandling av psykiske lidelser.
Flere bruksområder
Ketamin har blitt brukt som narkosemiddel på norske sykehus i over 50 år. Det brukes også til fysisk smertelindring, og påvirker ikke pust eller hjerte. Egenskapene gjør stoffet velegnet til akutt behandling utenfor sykehus.
– Hvis du knekker foten din og blir hentet med ambulanse, er det ikke usannsynlig at du vil få ketamin, sier Berntsen engasjert.
På starten av 2000-tallet ble det oppdaget at ketamin i lave doser kan hjelpe mennesker som sliter med depresjon. Siden da har det blitt gjort mange små studier. Resultatene er lovende, men behandlingen er fortsatt ikke utbredt. Norske helsemyndigheter vil vente på flere og større studier før de gir behandlingen endelig godkjenning.
Ketamin nevnes mest i forbindelse med behandling av depresjon, men det kan brukes mot flere lidelser, blant annet angst, tvangslidelser, PTSD og alkoholproblemer.
Strenge krav
Behandlingen er såkalt «off-label», det vil si at et legemiddel brukes til noe annet enn det som helsemyndighetene ordinært har godkjent det for. Berntsen er tydelig på at dette innebærer et spesielt ansvar for at legen gjør gode medisinske vurderinger. De som skal utføre behandlingen må ha spesialistkompetanse.
– Myndighetene er svært nøye på at dette gjøres medisinsk forsvarlig, og at prosedyrer følges. Det er mange mekanismer på plass som skal sikre pasientens trygghet, sier Berntsen.
Pasienter som skal behandles for depresjon, må ha det som kalles behandlingsresistent depresjon. Det betyr at minst to behandlingsformer må være forsøkt, uten bedring. Ketaminbehandling for andre psykiske lidelser skal gjøres på bakgrunn av en helhetlig medisinsk vurdering, der legen må gjøre seg godt kjent med historikken til pasienten.
Behandlingen
Før behandlingen starter må det gjøres en obligatorisk forundersøkelse. Der skal all sykehistorikk diskuteres, og det skal settes opp et behandlingsforløp.
– Det er viktig at pasienten føler seg trygg og komfortabel. De får øretelefoner med tilpasset musikk, og vi snakker om sinnsstemning og mål før vi begynner.
Pasienten får så en dose ketamin som baseres på vekt via sprøyte eller intravenøst. Vanligvis vil pasienten få fire doser over to til fire uker. Noen oppnår raskt effekt, mens noen har behov for mer.
Berntsen forteller at behandling med ketamin gir en transeaktig og euforisk tilstand. Man får en opplevelse av frakobling fra sanseinntrykk, tanker og følelser. Dette varer vanligvis i 45 til 60 minutter, før pasienten rolig kommer tilbake til seg selv.
– Behandlingen påvirker hjernen som gjerne er dysregulert ved psykisk helse. Dette åpner et vindu der man midlertidig får evne til å danne mange nye nervebaner. Man blir mer åpen for nye måter å se verden og seg selv på, og kan lettere bryte med negative tankemønster.
Ifølge Berntsen gjør dette at en pasient kan ha bedre nytte av samtaleterapi, som igjen øker sjansen for at pasienten sin psykiske helse forbedres varig.
– En fordel er at bivirkningene av behandlingen i hovedsak er doserelaterte og kortvarige. De er ofte psykiske og kognitive, og går i de fleste tilfeller over i løpet av få timer, sier Berntsen.
– Det kan redusere den totale medisineringen hvis pasienten kan slutte på antidepressiva som følge av behandlingen.
Det er foreløpig uklart hvor lenge effekten vil vare, og det er antatt at det vil variere fra pasient til pasient. Noen vil ha behov for å få behandling på nytt eller jevnlig.
Fordommer
Berntsen sier hun selv ikke opplever negative tilbakemeldinger eller fordommer fra sine kolleger. Hun er likevel klar over at det finnes, både blant leger og i befolkningen.
– Det baserer seg mest på misoppfatninger og uvitenhet. Jeg tillater meg å si at mediene har spilt en viktig rolle der. Mediene blir en slags smittevei for nye trender i stoffkulturen. Interessen for ketamin som rusmiddel er først og fremst medieskapt. Nå ser vi imidlertid et skifte. Blant annet er det laget mange dokumentarer som belyser temaet på en god måte.
Sommeren 1999 omtalte flere store medier ketamin som et «livsfarlig motedop». Medier har også omtalt stoffet som «hestedop», på bakgrunn av at det også brukes av veterinærer. I mange av disse omtalene, ble det ikke nevnt at det brukes flittig ved norske sykehus, eller at stoffet ikke påvirker hjerte og pust.
Ketamin regnes ikke som narkotika i Norge, men det er et reseptpliktig legemiddel i reseptgruppe A. Mange har likevel brukt merkelappen «narkotika» når de snakker om det.
Berntsen forteller at fysisk avhengighet er uvanlig, men enkelte kan oppleve en viss psykisk avhengighet av virkelighetsflukten stoffet kan gi.
– I studiene som er gjort hittil, er det ikke rapportert om avhengighet når ketamin gis i en klinisk kontekst, sier Berntsen.