20 år etter at Norne kom til  i nord, drypper det fortsatt lite  på denne landsdelen.

I dag er det fire oljefelt i drift, Norne, Snøhvit, Skarv og Goliat. Totalt har disse feltene kostet 176 milliarder.

Ringvirkningene er på 7,1 milliarder, hvilket tilsvarer fire prosent.

Harstad Tidende har sett på ringvirkningene oljeindustrien har ført med seg. Flere harstadbedrifter har gjennom mange år lagt ned store menneskelige og økonomiske ressurser, men med vekslende hell. Vi har sett nærmere på Seaworks, Harstad Elektro, Vann & Varme og Teknor.

Seaworks

Administrerende direktør Jan Arild Paulsen i Seaworks sier de har droppet all oljesatsing.

– Vi mente våre landgangsfartøy var perfekte som logistikkbærere til veiløse steder. Båtene kunne blitt en slags «brannbil til sjøs». De kunne ligget i beredskap i påvente av eventuelle ulykker, oljeutslipp eller ulykker for fritidsflåten. Den årlige kostnaden ville vært på 20 millioner. Men når ingen i oljenæringen ser dette, har vi ikke annet valg enn å legge ned oljesatsingen. Når den siste båten blir solgt, er dette alternativet borte, sier han.

I seks år drev Seaworks to landgangsfartøy som var en del av oljeberedskapen. Men etter at de tapte en anbudskonkurranse i 2012, har de ikke klart å selge inn tilbudet på nytt.

Uavhengig av dette, er ikke Paulsen overrasket over nordlendingenes stadig økende skepsis mot olje- og gassvirksomhet.

– Det er ikke nok kun å etablere installasjoner langt til sjøs. Lokalsamfunn må få noe igjen. Et landgangsfartøy ville vært viktig for å vise at bransjen virkelig mener alvor med oljeberedskapen. Jeg vil ikke si at dagens beredskap er dårlig, men nedlåste oljelenser i lagerrom langs kysten gir ikke trygghet for folk flest, sier Paulsen.

Harstad Elektro

Det begynner å bli noen år siden Harstad Elektro hadde arbeid for olje- og gassnæringen. De har lagt oljesatsingen på vent til feltene utenfor Lofoten og Vesterålen eventuelt åpnes.

Daglig leder Arild Albrigtsen sier det er begrenset hvor mye tid og penger de kan bruke.

– Noe av årsaken til ordretørken er nok den generelle nedgangen, men det er ikke hele forklaringen. Det er ekstra krevende for oss å komme inn. Jobbene er langt unna. Det koster å pendle til Stavanger, sier han.

Han forteller at de tidligere hadde jobber på Veslefrikk og Statfjord.

– Vi har alltid vært leverandør for underleverandører, altså aldri avtaler direkte med oljeselskapene, sier han.

Albrigtsen legger ikke skjul på at han liker dårlig de politiske signalene om ytterligere utsettelse av oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.

– Åpning av dette området har vi ventet på. Jeg er sikker på at om det blir oppstart, vil denne regionen blomstre, sier han.

Han mener det er overraskende at Arbeiderpartiet har snudd, men tror årsaken er at oljevernerne har fått for stor plass i debatten.

– Motstanderne har vært flinke til å få fram sitt budskap. Oljeselskapene har sittet på gjerdet og trodd at alt ville ordne seg. De har nok valgt feil strategi, sier han.

Teknor

Teknor gjorde sine første oljejobber i Nordsjøen allerede på midten av 80-tallet. Men i løpet av årene har det vært store topper og dype bunner. Men nå er bremsen satt på.

Daglig leder Torstein Broderstad sier de i noen år leverte mange spesialprodukter til oljeinstallasjoner.

– Mens vi hadde avtale med ABB hadde vi jobb for bransjen. Vi reparerte, vedlikeholdt, viklet og satte i drift anlegg både på land og offshore.

I 2009 avsluttet ABB avtalen, og Teknor måtte stå på egne bein.

– Da ble det umulig for oss å komme innenfor. I seks år la vi ned mye arbeid og penger for å komme tilbake, uten hell. Dette til tross for at vi ble ISO-sertifisert, HMS-klarert og vi hadde alle papirer i orden for å jobbe offshore, sier han.

Årlig betaler Teknor rundt 250.000 kroner for å beholde godkjenningen til å jobbe Offshore.

Men i 2014 gjorde Broderstad et strategisk grep. Han solgte bedriften til Karsten Moholt, som er en stor innen utvikling, prosjektering og service. Rett og slett for å ha en sjanse til å bli med.

– Gjennom dette oppkjøpet ble vi plutselig aktuell som leverandør igjen. Men så kom nedturen, og vi har hatt svært lite å gjøre for indistrien. Kun 10 prosent av omsetningen, samme prosent som før vil ble en del av Karsten Moholt.

Oljebremsen har gjort at Teknor har utsatt utvidelsesplaner for rundt 15 millioner kroner i Kilbotn.

Han synes oljevernere får  dominere nyhetsbildet litt vel mye uten at bransjen tar til motmæle.

– Jeg er usikker på om det brukes like mye på vedlikehold som for få år siden. Med dagens miljøfokus frykter jeg for hva som kan bli konsekvensen ved en ulykke til havs, sier Broderstad.

Vann & Varme

Vann & Varme har også valgt ikke å bruke mer tid og penger. Det forteller grunnlegger Jarl-Annar Samuelsen som har 53 års erfaring i rørleggerbransjen.

– Alene er det umulig. Vi vurderte å gå inn i Hålogaland Olje og gass, men mente at fundamentet var for dårlig. I ettertid ser vi at vi gjorde et riktig valg, sier han.

Samuelsen har vært på oljemessa i Stavanger tre ganger.

– Verdiene av turene var så som så.

Samuelsen forteller at bedriften hadde flere jobber offshore på 90-tallet. I 1996 jobbet de i Nordsjøen med å rense varmeanlegg som var gått tett. De jobbet på Statfjord i flere år. På Statfjord C renoverte de alle badene.

– Vi hadde et spesialprodukt som funket i det tøffe klimaet som er langt ute i havet. Vi kom inn når andre firma hadde gitt opp. Den gang hadde vi fire mann i 14-dagers skift, sier han.

Den siste oljejobben var i 2015. Da var de i Belfast med fire mann og monterte et anlegg på en rigg.