HT MENER:

Det handler om å ha to tanker i hodet samtidig

Siden 2015 har de unge blitt merkbart mer kritiske til ytringer som kan virke krenkende, ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning. Rapporten inngår i Fritt Ords store monitorprosjekt om ytringsfrihetens kår her i landet.

Demonstrasjoner som Black Lives Matter ser ut til å ha bidratt til en holdningsendring, og mobilisering mot rasisme. Illustrasjonsfoto: Marcio Jose Sanchez / AP / NTB scanpix  Foto: Marcio Jose Sanchez

Målsettingen må være å holde to tanker langt fremme i pannebrasken samtidig: Ta ansvar for hva vi lirer av oss i det daglige. Og samtidig holde den grunnlovfestede ytringsfrihetens fane godt synlig.

nyheter

Det er nærliggende å se holdningsendringen i sammenheng med bevegelser som Black Lives Matter og #metoo. Den internasjonale mobiliseringen mot rasisme og trakassering av kvinner har bidratt til skjerpet bevissthet på hva som er greit å si, og hva som ikke er det. Om dette også skulle gi seg utslag i mindre hets og hat på sosiale medier, kan det jo bare hilses velkommen.

På Instagram er det en relativt sterk sosial kontroll, hvor profiler med høy synlighetsfaktor slår hardt ned på blant annet rasistiske ytringer. Derfor er unge blitt mer forsiktige, påpeker studenter i en rundspørring i Aftenposten. Men finnes det en motpost i regnestykket? I undersøkelsen svarer tre av ti at det politiske klimaet gjør det vanskeligere å gi uttrykk for sine meninger; mange har hatt ubehagelige opplevelser i den forbindelse. Rundt to av ti anser såkalt politisk korrekthet som et stort problem i dagens Norge, nær halvparten sier seg delvis enig.


Ungdommenes ønskeliste for "Ly for stormen"

– Jeg jobber gjerne bak scenen med artistene som kommer, sier flere av representantene i Ungdomsrådet i Harstad.


Å trekke opp en grense mellom ytringsfrihet og krenkelse er en velkjent utfordring, med karikaturstriden for snart 20 år siden som et av høydepunktene. Og hvor skal balansepunktet plasseres mellom religionskritikk og krenkelse? Dette blir fort et spørsmål om definisjoner, og dermed om definisjonsmakt. Et interessant utslag i undersøkelsen er at de som sympatiserer med den politiske høyresiden er mest – og venstreside-velgere minst – tilbøyelig til å se politisk korrekthet som et problem.

Fenomener som «krenkelseshysteri» og «plattformnekt» plasserer seg sentralt i diskusjonen om ytringsfrihetens grenser. I den gode saks navn blir det lavere under taket og trangere mellom veggene. Norske utdannelsessteder kan takk og lov ikke sammenlignes med amerikanske når det gjelder systematisk selvsensur overfor studentene. Målsettingen må, som så ofte, være å holde to tanker langt fremme i pannebrasken samtidig: Ta ansvar for hva vi lirer av oss i det daglige. Og samtidig holde den grunnlovfestede ytringsfrihetens fane godt synlig.