Leder:

Det viser seg lettere å pøse på med krisetiltak, enn å avvikle dem når krisen er over

Å være bekymret inngår så å si i sentralbanksjefens stillingsinstruks. Og kompetanse på området kommer godt med når norsk økonomi rammes av den verste krisen siden krigen.

Beregninger peker mot en betydelig reduksjon i den formuen som skal sikre pensjonen for kommende slekter.

nyheter

I sin digitale årstale nylig støttet Øystein Olsen fullt ut den ekstraordinære pengebruken for å dempe virkningene av pandemien. Men forutsetningen er at de milliardkrevende tiltakene rulles tilbake når krisen slipper taket, noe det jo også er bred politisk enighet om - i alle fall i prinsippet. Når det gjelder statsfinansene slipper Norge lettere fra koronakrisen enn stort sett alle andre land, takket være et oljefond å hente penger fra.

En bekymring og en mild advarsel til politikerne i årets tale gjaldt avkastningen fra fondet. Norges Banks prognoser viser en lavere langsiktig avkastning enn den oljepengebruken som handlingsregelen gir rom for. Olsen litt mer enn antydet at grensen på 3 prosent årlig uttak fra fondet heller burde ligge på 2 prosent. Uttaket blir på samme måte som å bruke rentene fra sparekontoen; bildet var vel mer treffende den gangen bankkontoen faktisk var rentebærende. Uansett var det et samfunnsøkonomisk fornuftig grep, og noe nær en politisk bragd, å få tverrpolitisk tilslutning til handlingsregelen for 20 år siden.

Opprinnelig gikk «krittstreken» ved 4 prosent, og daværende statsminister Jens Stoltenberg advarte mot å justere grensen av frykt for at enigheten og dermed den relative budsjettansvarligheten skulle slå sprekker. Utviklingen førte likevel til en endring til 3 prosent. Noe som taler for en videre nedjustering er erfaringene fra tidligere kriser. Det viser seg lettere å pøse på med krisetiltak enn å avvikle dem når krisen er over.

Koronamilliardene ser dessuten ut til å ha gitt opposisjonen skjerpet appetitt på bevilgninger til mange andre ting. Målsettingen om primært å bruke oljepenger til vekstskapende formål må vike for den gammeltestamentlige fortellingen om en uuttømmelig krukke i byen Sarepta. Legg så til at de aksjemarkedene hvor oljeformuen er plassert, kan vente noen rystelser i pandemiens kjølvann. Beregninger peker mot en betydelig reduksjon i den formuen som skal sikre pensjonen for kommende slekter. Dette bør bekymre politikerne like mye som det bekymrer sentralbanksjefen.