Årets Bjarkøy-bok har mange bidrag, underforstått – bidragsytere. Vi kan ikke ta med alt og alle her, men tar med et skjønnsomt utvalg fra bokas 10 menn og fire kvinner.
Sagaen
Årboksredaksjonen har alliert seg med professor Inger Storli, som skriver om «Tunanlegget på Bjarkøy», med undertittelen «et samlingssted fra en svunnen tid». Uten «besvergelser og store ord» får hun oss til å begripe langt mer om organiseringa på «sagaøya», enn de mer og mindre myteomspunne fortellingene andre har brukt mye av sin energi på. Hun er da også så nøktern i ordvalg at fremstillingen blir hva den er: En vitenskapelig analytisk og i formidlingsmessig sammenheng ypperlig fortalt historie – til å få forstand av, og hun er (selvsagt) raus nok til å gi (fortjent) ros til andre forskere som på sitt vis gir samsvar med det hun ser fra en annen synsvinkel. Når hun så gir beskjed om at tunanlegget var et tingsted, som gikk ut av bruk om lag 100 år før Tore Hund kom til, forstår vi og at anlegget ikke var benyttet som forlegning for høvdingens hird, slik arkeologen Harald Egenæs Lund var eksponent for.