Leder:

Andelen nordmenn som tror på Gud har sunket fra 53 til 30 prosent siden 1980-tallet

På årets kirkemøte var det mange delegater som ga uttrykk for å være lei av stridstemaene innen Den norske kirke.

Andelen nordmenn som tror på Gud har sunket fra 53 til 30 prosent siden 1980-tallet, ifølge den store holdningsundersøkelsen Norsk Monitor.

nyheter

Appeller om å «fokusere på det vi har felles» gikk igjen i generaldebatten, ifølge Vårt Land. Kirkemøtet, ofte kalt kirkens storting, ble avsluttet i Trondheim i helgen. Fire år er dermed gått siden en langvarig, utmattende strid kulminerte med vedtaket som formaliserte likekjønnede vigsler.

Saken er avgjort, men spennvidden er intakt i folkekirken som fortsatt har 3,7 millioner medlemmer. Med Åpen kirkegruppe og indremisjonsfolk fortsatt under samme kirketak, blir ordet «mangfold» ingen overdrivelse. Og både teologisk og annet mangfold gjenspeiles til fulle i kirkens øverste folkevalgte organ.

I år kan for øvrig det folkevalgte elementet i kirken markere sitt 100-årsjubileum. Loven om valg til menighetsrådene er i senere år bygd videre ut med direktevalg til de høyere organene og med flere lister å velge mellom. Men uten særlig mobiliserende effekt. Ved fjorårets kirkevalg, med tre lister i de fleste bispedømmene, deltok 12,7 prosent av de stemmeberettigede; et par prosent færre enn i toppåret 2015. Valgoppslutningen må opp, fastslår Kristin Gunleiksrud Raaum, som fredag fikk fornyet mandat som kirkerådsleder.

Det har hun utvilsomt rett i, dersom det kirkelige demokratiet skal sikre sin legitimitet. Men det som først og fremst må opp, er likevel oppslutningen om den løpende kirkelige virksomheten, det være seg gudstjenester, dåp, konfirmasjon. Tross enkelte lysstreif preges statistikken av kurver som peker nedover. Andelen nordmenn som tror på Gud har sunket fra 53 til 30 prosent siden 1980-tallet, ifølge den store holdningsundersøkelsen Norsk Monitor.

Kirkemøtet 2020 har fattet en rekke vedtak om kirkelige arbeidsordninger, struktur, organisering, finansiering - og om strategier. Og i sin tale nærmet kirkerådslederen seg kjernen med spørsmålet: «Hva skal tro og livssyn bidra med inn i et samfunn som snurrer stadig raskere rundt ekkokamre og likerklikk?» Svaret må trolig romme noe ut over å være en viktig stemme og etisk premissleverandør i samfunnsdebatten, og å være åpen og inkluderende. Her ligger det store utfordringer for alle deler av kirkeledelsens mangfold.