Leder:

Svinn satt i system

I en fersk NRK-dokumentar vises det bilder fra et fryselager med 20.000 sauer pent innpakket i plast.

FNs mat- og landbruksorganisasjon har beregnet at matsvinn utgjør 8 prosent av klodens samlede klima- gassutslipp.

nyheter

Der har de hopet de seg opp gjennom flere år, og én forklaring er at de tre dagligvaregigantene som har delt det norske markedet mellom seg, ikke tar inn sau. De hevder å ha forsøkt, men at kundene ikke var interessert. Her kunne man jo la seg inspirere av slagordet i en kjent barnefilm, «Ikke vær flau, du liker sau». For har man først et velsmakende og næringsrikt produkt, burde økt markedsføringsinnsats være en mulighet. Men trykket må nok holdes oppe en stund. Anslagsvis 600 tonn av saueslakten i høst vil ende som svinn, noe som tilsvarer mer enn to millioner porsjoner fårikål. Og neste år anslås kjøttberget å øke ytterligere.

Sau utgjør bare ett eksempel på systematisk og omfattende matsvinn i produsentleddet, det vil si innen landbruk og fiskeri. Fullt brukbar mat ender som dyrefor eller destrueres. Det omfattende svinnet skyldes enten overproduksjon eller at matvarene ikke ser pene nok ut til å forsvare en plass i butikkhyllene. Og denne delen av den norske matkastingen ser ut til å leve sitt eget liv, selv om matsvinnproblemet for lengst har fått en plass på den politiske dagsordenen.