Harstad Tidende mener

Man trenger ikke være rakettforsker for å innse at billige klær med kort levetid ikke er holdbart

Flere medier har i sommer satt søkelys på det norske klesberget. Det er en god idé.

- Vi nordmenn kjøper langt mer klær enn vi rekker å slite ut, enn si rekker å bruke. I snitt er det årlige forbruket kommet opp i rundt 15 kilo nytt tøy på hver av oss, ifølge en studie fra OsloMet. Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix  Foto: Brun, Thomas

Man trenger hverken være rakett- eller forbruksforsker for å innse at ”fast fashion” - billige klær med kort levetid - ikke er holdbart.

nyheter

For er det egentlig en god nyhet at Fretex og andre gjenbruksaktører dynges ned med brukte tekstiler? Vi nordmenn kjøper langt mer klær enn vi rekker å slite ut, enn si rekker å bruke. I snitt er det årlige forbruket kommet opp i rundt 15 kilo nytt tøy på hver av oss, ifølge en studie fra OsloMet. Statistisk sentralbyrå har anslått økningen til 400 prosent på 20 år. Løsningen ligger åpenbart ikke i stadig større klesskap, ei heller i flere overfylte containere til gjenbruk eller gjenvinning.

Man trenger hverken være rakett- eller forbruksforsker for å innse at ”fast fashion” - billige klær med kort levetid - ikke er holdbart. FN plasserer den internasjonale klesbransjen blant klimaverstingene. Som et tilsynelatende lite eksempel, går det med 1400 liter rent vann til å produsere en billig skjorte i India, som etter frakt til Norge kan ende opp igjen samme sted, nær ubrukt, ettersom gjenbruksbransjen har nådd et punkt hvor det må søkes etter nye markeder. Selvsagt må bransjen pålegges et større ansvar. Men dette handler mest om bevisstgjøring på forbrukersiden.